Når kan du som børsinvestor vente nyheter om at selskapet med kniven på strupen forhandler med banken om endringer i lånevilkår eller økt likviditet? Paradoksalt kan vi måtte vente lenger på slike opplysninger enn opplysninger om andre kurssensitive forhold.
Selskaper med børsnoterte aksjer eller obligasjoner er underlagt et strengt informasjonspliktregime. De skal informere markedet så snart de har presise opplysninger som er egnet til å påvirke kursen på de børsnoterte verdipapirene merkbart, og som ikke allerede er tilgjengelig eller kjent i markedet. Det er dette som kalles innsideopplysninger.
Det skal med andre ord ikke store nyheten om for eksempel driftsstans, kontraktsforhold eller annet før selskapet skal sende børsmelding
Hvor stor kurspåvirkning som skal til for at noe anses som innsideopplysninger overstyres av den såkalte investortesten: Om en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte opplysningen som del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning.
Det skal med andre ord ikke store nyheten om for eksempel driftsstans, kontraktsforhold eller annet før selskapet skal sende børsmelding. Det europeiske verdipapir- og markedstilsynet (ESMA) har spesifikt understreket at selskapene i tråd med informasjonsplikten melder om vesentlige selskapskonsekvenser av coronatiltakene.
For mange selskaper er det lite som for tiden er mer sensitivt enn opplysninger om tilgangen på kontanter og risiko for brudd på lånevilkårene med bankene. Risikoen for konkurs er jo den ultimate negative innsideinformasjon. Slik sett burde man vente at selskapene ofte og tidlig informerte om dette, og at de i hvert fall informerte når de var i forhandlinger med bankene.
Likevel er det i praksis en høyere terskel for informasjonsplikt når selskapets finansielle situasjon er alvorlig og umiddelbart truet
Likevel er det i praksis en høyere terskel for informasjonsplikt når selskapets finansielle situasjon er alvorlig og umiddelbart truet. Dette fordi offentliggjøring av informasjonen i seg selv vil undergrave utfallet av de forhandlingene som kan redde selskapet. For aksjonærer og obligasjonseiere og de som vurderer å kjøpe selskapets verdipapirer, er det da bedre å være uvitende om dette enn at selskapet går konkurs som følge av den selvforsterkende ødeleggelsen en slik offentliggjøring kan gi. Etter verdipapirhandelloven kan da selskapet utsette offentliggjøringen av innsideopplysningene for en begrenset periode.
Adgangen til å utsette offentliggjøringen forutsetter imidlertid at opplysningene kan holdes konfidensielt. Lekker det opplysninger til markedet, må det sendes børsmelding. Det er derfor utrolig viktig med strenge rutiner for håndtering av innsideopplysningene, blant annet ved føring av innsidelister.
Det er også et vilkår for utsettelse av offentliggjøring at ikke markedet villedes av utsettelsen. Det siktes da til en annen villedelse enn at det ikke er åpenhet om innsideforhold. Dette vil være tilfellet dersom selskapet tidligere har gitt guiding eller opplysninger som forutskuende dekker nettopp den aktuelle situasjonen. Det kan for eksempel være når selskapet har sagt at det vil ha likviditet nok til ut annet kvartal når det viser seg at kassen er tom allerede nå.
Man risikerer altså å kjøpe aksjer eller obligasjoner samtidig som selskapet forhandler for å unngå skifteretten. Trøsten er da at dette også var ukjent for selgerne.
Atle Degré
Partner og advokat i Kluge Advokatfirma
.t5e71e552.m2400.xJe0p6Y-BHA4HwaSM.jpg)
