På bare noen få måneder har det beryktede coronaviruset utviklet seg fra å være et lokalt virus i Wuhan-provinsen i Kina, til å bli en global pandemi. Som et resultat har myndigheter stengt landegrenser og byer har blitt isolert i kampen om å bekjempe spredningen av viruset.
Det har vært en pågående diskusjon hvor mye de strenge tiltakene koster fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nå begynner tallene å bli klarere.
280 milliarder norske kroner
Også norske myndigheter var kjappe på avtrekkeren etter at det ble kjent at pandemien spredte seg innenfor Norges landegrenser. Torsdag 12.mars mars bestemte regjeringen å innføre de strengeste tiltakene Norge har hatt i fredstid for å stanse ytterligere spredning av viruset.
Dette innebar blant annet stenging av barnehager, skoler og treningssentre samt avlysning av samtlige kulturarrangement. Lørdag kveld ble det også kjent at skjenkebevilgningen i Oslo er opphørt.
En uke etter at tiltakene er gjort varsler Finansdepartementet at coronatiltakene vil koste landet minst 280 milliarder kroner. I tillegg kan arbeidsledigheten bli den høyeste siden depresjonen på 1930-tallet.
Spår resesjon i USA og Europa
På verdensbasis er estimatene vel så pessimistiske, om ikke mer. Sjeføkonomon Ethan Harris i Bank of America ser nullvekst i verdens bruttonasjonalprodukt for året.
I tillegg spås det om en resesjon i USA og Europa, der det i USA ventes negativ vekst i årets to første kvartaler, før det kommer en rekyleffekt i andre halvdel av året som jevner ut nedgangen til nullvekst, skriver Financial Times.
På tross av rekyleffekten vil nedturen kunne koste USA én million arbeidsplasser, hevdes det.
13,5 prosent nedgang i kinesisk industri
I Kina spås det også om en kraftig reduksjon i BNP-vekst. I kjølvannet av coronakrisen ventes det at verdens nest største økonomi vil vokse kun 1,6 prosent fra tidligere estimerte 5,6 prosent. Videre har også kinesisk industri hatt en nedgang i produksjon på 13,5 prosent i løpet av januar og februar, skriver Financial Times.
