Etter å ha falt nesten 35 prosent siden toppen ble nådd 19. februar og frem til mandag forrige uke, hadde globale aksjemarkeder en heftig gjeninnhenting forrige uke, når børsene steg omtrent 15 prosent fra mandag og frem til torsdag.
Hovedindeksen i USA, S&P500, steg med hele 17 prosent i løpet av de tre dagene, noe som ifølge analytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets er den skarpeste, det vil si største og raskeste, oppgangen i amerikanske aksjer siden tidlig på 1930-tallet.
Bakteppet for denne rekorden var imidlertid ifølge Borgen Gjerde alt annet enn oppløftende, ettersom tall på antall døde og smittede av coronaviruset fortsatte å stige i høyt tempo rundt omkring i verden, og vi fikk de første viktige nøkkeltallene som viste hvor store de økonomiske konsekvensene av smittevernstiltakene vil bli.
«Sånn sett virket børsoppgangen litt for god til å være sann, og mye tyder på at det var den nok også», skriver analytikeren i morgenrapporten mandag.
Brutale bevegelser
Børsene falt igjen på fredag, riktignok «bare» med rundt 3 prosent, men at et fall i den størrelsesordenen ikke virker så ille, sier ifølge Borgen Gjerde mest om hvor brutale markedsbevegelsene faktisk har vært de siste dagene og ukene.
Børsene i Asia har fortsatt å falle i dag, med Nikkei-indeksen i Japan ned nesten 3 prosent på et tidspunkt.
Såkalte futures for S&P500 antyder at børsene i USA også vil fortsette å falle når markedene der åpner igjen senere i dag.
Lot seg berolige
En viktig forklaring på hvorfor børsene steg forrige uke, annet enn at investorene lot seg berolige av de massive støttetiltakene som ble lansert av både politikere og sentralbanker, var nok ifølge analytikeren en typisk rebalanseringseffekt mot kvartalsslutt.
Hun peker på at mange fond, inkludert det norske oljefondet, har en strategi som gjør at de til enhver tid, eller hvertfall rundt kvartals- eller månedsslutt, skal ha en fast gitt fordeling mellom de ulike aktivaklassene, der gitte prosentandeler av fondets midler som skal være investert i aksjer, obligasjoner og andre ting.
«Når aksjeverdiene da faller mye, som de gjorde gjennom siste halvdel av første kvartal, så faller også andelen aksjer under nivået den skal være på. For å holde andelen intakt må forvalterne da ut å kjøpe aksjer igjen, enten de vil det eller ikke», skriver analytikerne i rapporten.
For mange langsiktige fond er dette en god strategi, ifølge Borgen Gjerde fordi det gjør at man «tvinges» til å kjøpe aksjer billig, og tilsvarende selge dyrt, men mange private investorer vil nok ikke ha is i magen til å gjøre det samme.
At denne type aksjekjøp trolig var utbredt forrige uke, kombinert med alle nyhetene vi fikk om stimulansetiltak, understreker altså ifølge analytikeren at tekniske faktorer og hjelpetiltak var det som drev markedene opp, ikke gode nyheter om underliggende faktorer.
Det gir også ifølge Borgen Gjerde grunn til å tro at oppgangen forrige uke ikke nødvendigvis var et vendepunkt. Til det er usikkerheten knyttet til coronaviruset; omfanget av smittespredningen, hvor store økonomiske effekter smittevernstiltakene vil ha, og hvor lenge det hele vil vare, for stor.
«Markedene liker ikke usikkerhet, og en varig gjeninnhenting på børsene krever nok at litt mer av denne usikkerheten forsvinner», skriver analytikeren.
For mange i markedet vil det store spørsmålet i tiden fremover dreie seg om utviklingen i USA, mener hun.
