Krisen krever en nasjonal dugnad. Vi er ett land, solidaritet og samarbeid går begge veier, og vi kan ikke løse dette kommunalt på 356 egne måter. Hytteeierne er en del av kommunen, de har investert mye tid, penger og følelser i sine hytter, de betaler skatt, og de har rettigheter. For mange er hytta det egentlige hjemmet, og representerer selve tryggheten. Landet, og naturen, tilhører oss alle.
Hytteforbudet har absolutt ingen betydning som smitteverntiltak. Det er fastslått av helseministeren, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og støttes av Verdens helseorganisasjon (WHO). Helgene viser at den største trusselen for spredning er når folk samles i byene og marka på godværsdager. Sprer vi folket på det ganske land, og respekterer helserådene fra myndighetene, minimaliserer vi spredningsfaren. Samling gir smittespredning, spredning stopper smitte.
For næringslivet i hyttekommunene er oppheving av forbudet kritisk viktig. Ordførere beskriver at de er på kanten av stupet, med rundt 30 prosents arbeidsledighet. Ingenting tyder på at dette blir bedre, og vi må nå gjøre det vi kan for å holde hjulene i gang og unngå konkurser til krisen er over.
Vi skal være svært forsiktige med å ta friheten fra folk. Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener forbudet kan være et inngrep i menneskerettighetene. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr (FrP) er helt klar, hytteforbudet er ugyldig, og forskriften er i strid med gjeldende lov.
Det tar dager, og man har tid til å dra hjem
Hovedargument for hytteforbudet er at kommunene ikke har kapasitet til å håndtere alle hyttegjestene. Det bør være håndterbart. For det første har kommunene et apparat for å håndtere tilstrømning i helger og høytider, en forpliktelse som følger med å tillate storstilt hyttebygging. For det andre utvikles corona sakte. Det tar dager, og man har tid til å dra hjem. Det har kommet flere forslag som pålegger folk å dra hvis de får symptomer, så det er løsbart.
For det tredje, hvis det verste skulle skje så er det en felles oppgave. Vi kan forberede innsetting av nasjonale ressurser for å hjelpe lokalt. Noen kommuner vil trenge storsamfunnet, uansett hyttefolk eller ikke. Det kan være evakueringsressurser som helikopter eller ambulanser, Sivilforsvaret eller Forsvaret. Alvorlige tilfeller må uansett behandles på sykehus.
Det er lett å forstå lokal bekymring, men det skal vi løse sammen
Krisen vil trolig vare, og det begynner å bli trangt og slitsomt i mange hjem. Til påske har tiltakene vart i over tre uker, og folk trenger en pause. Påsken er kanskje vår viktigste ferie. FHI har i sin vurdering påpekt risikoen for at tiltak ikke vil bli respektert over tid hvis de oppfattes som urimelige. En pause vil bidra til å opprettholde moralen og respekten for myndighetene, det vil være en god investering i en hard tid.
Det er lett å forstå lokal bekymring, men det skal vi løse sammen. På samme måte som hver kommune kan stole på at naboer og storsamfunnet vil trå solidarisk til hvis det trengs, må alle bidra til at vi sammen kan komme best mulig gjennom krisen.
Geir Hågen Karlsen
Vararepresentant til Stortinget, Oslo FrP
