Det er ikke mer enn et par uker siden livet gikk sin vante gang. I det nordiske høyrentemarkedet har tumultene vart noe lenger, men ikke mye. I disse ukene har kredittmarginen for globale høyrenteobligasjoner passert 10 prosent.
Dette blir ofte karakterisert som et kritisk prisingsnivå. Vi har tidligere sett det under IT-boblen i 2002 og finanskrisen i 2008. Men den gangen hadde kredittforvalterne rundt 90 arbeidsdager på seg til å manøvrere og vurdere risikoen. Denne gangen hadde de kun 20 inkludert vinterferien.
En konsekvens av dette er at forvalterne har måttet selge det som kunne selges og ikke nødvendigvis det de ønsket å selge. Mange gode kreditter er faktisk blitt repriset mer enn mange relativt sett svakere kreditter – stikk i strid med slik det burde være. Forvaltere at høyrentekreditter har ansvaret for den risikoen de har i sin portefølje. Men i dag treffes de ganske uforskyldt.
Ingen bedrifter kan vel klandres for at de ikke var forberedt på denne nedturen
Nedgangen i høyrentemarkedet reflekterer utsiktene for realøkonomien. Høyrenteobligasjoner gir tap når bedriftene går konkurs eller må restrukturere sin gjeld. Det er ledelsen i bedriftene som har ansvaret for å drive økonomisk forsvarlig og håndtere den finansielle risikoen riktig. Men hastigheten på denne økonomiske nedturen savner sidestykke. I praksis har mange opplevd et fullstendig inntektsbortfall over natten. Ingen bedrifter kan vel klandres for at de ikke var forberedt på denne nedturen.
Vi nå står i en situasjon der alle må ta et felles ansvar for å hjelpe hverandre ut av en vanskelig situasjon. Hvis hver mann bare kjemper for seg selv i dag, vil det bare bli verre for alle.
De siste årene har ESG – Environmental, Social, Governance – blitt stadig viktigere. I praksis har fokuset vært mest på E-en – og særlig klimaspørsmålet. Store og små bedrifter har lansert og iverksatt store initiativer. Dette er vel og bra. Men på samme måte som miljø er et felles ansvar, er det åpenbart at stabiliteten i vårt økonomiske og finansielle system også er det. ESG-debatten bør nå styres mot S-en i bokstavrekken. Bedrifter og banker som har kapasitet til å hjelpe sine kunder, ansatte og også det offentlige gjennom en vanskelig tid, burde kjenne på dette ansvaret.
For olje- og oljeservicebransjen, som er aktive brukere av høyrentemarkedet, er situasjonen ekstra prekær
Alle kan bidra. For eksempel kan gårdeiere hjelpe sine leietagere gjennom reduserte leier (i hvert fall for en periode), banker kan la kunder for utsettelse på sine avdrag, teleselskaper kan gi lengre kredittid og øke datamengden til sine kunder. For olje- og oljeservicebransjen, som er aktive brukere av høyrentemarkedet, er situasjonen ekstra prekær da denne økonomiske nedturen sammenfaller med en krise i oljemarkedet. Oljeprisen har falt ned på sitt laveste nivå på 18 år, og verre kan det bli.
Et sted der fremme vil verden bli mer normal. Men mange bedrifter har dessverre ikke tid til å vente på det, og mye kompetanse og arbeidsplasser står i fare for å forvitre. Man skal huske at mye av kompetansen i oljeservicebransjen vil kunne være avgjørende også for at vi klarer å vri over til en mer miljøvennlig energibalanse. Aker Solutions, for eksempel, har nærmere 180 års erfaring fra maritime næringer, og har i 50 år vært med å bygge opp den norske sokkelen. De er med dette blitt et verdensledende selskap på undervannsteknologi som kan være avgjørende for utviklingen av havvindsektoren. Selskapet har store ambisjoner på fornybar energi og karbonfangst. Slik kompetanse er det helt avgjørende at vi tar vare på.
I dag er god bedriftsledelse – G for governance – å hjelpe til med at vi kommer gjennom dette sammen. Få bedrifter har noe å tjene på at deres kunder bukker under og få vil ha noen fordel av at underleverandørene knekker sammen, så la oss hjelpe hverandre gjennom denne krisen – det vil vi alle tjene på til slutt.
Jonas Shum
Leder for kredittanalyse i Swedbank
Øystein Børsum
Sjeføkonom i Swedbank