<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 13. apr. 2020 kl. 18.36
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 402 ord
NYTT INSTRUMENT: En corona-aksje skal være basert på kontantinnskudd, som en motsetning til lån og kontanttilskudd, skriver Bjarte Bogstad. Foto: Iván Kverme

Gjør deg klar for corona-aksjer

Statens støttepakker omfatter ikke bare lån og obligasjoner, skriver Bjarte Bogstad i Bull & Co advokatfirma.

Staten har iverksatt flere økonomiske støttetiltak under coronakrisen, blant annet statlig lånegaranti for lån til små og mellomstore bedrifter, og en gjenopprettelse av Statens obligasjonsfond, for tiltak rettet mot større norske selskaper. Sistnevnte skal investere i obligasjonsfond både i første- og andrehåndsmarkedet, herunder tilknyttede finansielle derivater og valutainstrumenter. Mindre oppmerksomhet har det fått at mandatet (forskriften § 4-10) også gir rom for å investere i «nye instrumenter». Vi kaller det her «corona-aksjer».

Men hva er en corona-aksje?

Det skal være basert på kontantinnskudd, som en motsetning til lån og kontanttilskudd. Det er neppe ment som instrumenter som ikke er lagd før, mer som alternativ til ordinære aksjer (som ikke er «nye instrumenter»). Her er noen mulige alternativer:

  • Aksjer strukturert som lån. Eksempelvis hvor selskapet har anledning til å innløse aksjene mot å betale tilbake lånet med påløpte renter, eventuelt kombinert med at obligasjonsfondet skal kunne konvertere disse til ordinære aksjer etter en viss tid.
  • Aksjer med fortrinnsrett til utbytte, begrenset til et angitt avkastningsbeløp.
  • Aksjer som har tilknyttet tegningsretter, som ikke behøver å være et bestemt antall (kan være en funksjon av tid, beløp og andre faktorer).
  • Aksjer som begrenser selskapets disposisjonsrett på angitte områder.
  • Kombinasjoner av ovennevnte, med eller uten stemmerett.

For sparebanker vil ulike varianter av egenkapitalbevis benyttes. I det hele tatt synes angivelsen av «Nye instrumenter» inspirert av det tidligere Statens finansfond (2009–2014) som investerte i preferansekapital (nesten utelukkende fondsobligasjoner) i norske banker for å styrke bankenes kjernekapital, som et av flere motsykliske tiltak.

Folketrygdfondet skal godkjenne de nye finansielle instrumentene. Sentralt bør være å sikre levedyktighet og god avkastning, da tiltakene er rettet mot de større norske selskapene (konsern).

Corona-aksjene eller gjelden er ingen mirakelkur. Men de bør kunne brukes for å hjelpe ellers levedyktige bedrifter

Corona-aksjer bør imidlertid kunne ha generell anvendelse. Låneordningen til små og mellomstore bedrifter bør åpne for dette; mange av dem har allerede mer gjeld enn de klarer å bære. Det samme gjelder kontanttilskuddet som nå planlegges, hvor en (også) bør kunne anvende corona-aksjer, samt spørre om analogien fra Statens finansfond (krav til at de er ellers solide bedrifter) og fra gjeldsordninger for privatpersoner (at det ikke skal være støtende), bør være styrende prinsipper. Det kommer en tid etterpå når dette skal forsvares.

Corona-aksjene eller gjelden er ingen mirakelkur. Men de bør kunne brukes for å hjelpe ellers levedyktige bedrifter, og tvinge igjennom nødvendige restruktureringer, om riktig planlagt.

Bjarte Bogstad

Partner og advokat i Bull & Co advokatfirma