<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 7. apr. 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 404 ord
SYSTEMFEIL: Uten olje og gass er AS Norge et gedigent underskuddsforetak, skriver artikkelforfatteren. Her fra i fjor høst, da daværende Oppland fylkeskommune stilte med egen stand på en tysk bokmesse. Foto: NTB Scanpix

«Norskesyken» – en større økonomisk trussel enn coronaviruset

Forvalterne opprettholder de høye lønningene sine samtidig som verdiskaperne ligger nede for telling, skriver seriegründer Morten Wiese.

Politikere, statsforvaltere og byråkrater prater om fellesskap, rettferdighet og dugnad mens coronaviruset herjer. Selv er de personlig økonomisk upåvirket av situasjonen. Forvalterne opprettholder de høye lønningene sine samtidig som verdiskaperne ligger nede for telling. Det er ingen dugnad. Det er «norskesyken».

31 prosent er offentlig ansatt i landet vårt – 854.000 mennesker får statsstøtte hver eneste dag i form av lønn, bonuser og tilleggsytelser fra stats- og kommunekasse. Det gjelder 305.000 i statsforvaltningen, 504.000 i kommunal forvaltning og 45.000 i fylkeskommunal forvaltning. Disse offentlige ansatte koster det norske samfunnet over 500 milliarder kroner i året i form av lønn og sosiale goder.

Morten Wiese. Foto: Privat

Akkurat nå tærer vi på oppsparte midler i Oljefondet fordi mange næringsdrivende har måttet stenge virksomhetene sine, og fordi olje og gass ikke lenger bringer overskudd i kassen. Om situasjonen blir langvarig, vil fondet – som var ment for fremtidige generasjoner – gå med til å opprettholde dagens høye lønninger i offentlig sektor.

I 2019 utgjorde underskuddet i den norske fastlandsøkonomien 275 milliarder kroner. Uten olje og gass er AS Norge et gedigent underskuddsforetak, og med oljepriser nede på 20-tallet og deler av fastlandsøkonomien ute av spill, kan vi i verste fall se flere hundre milliarder kroner i minus i 2020. Dersom krisen blir langvarig, vil vi få en reprising av verdens finans- og realverdier, og da vil også Oljefondet miste store deler av sin verdi.

Vi går inn i en høyst usikker fremtid – ikke bare på grunn av denne alvorlige krisen, men også fordi våre nærmeste handelspartnere i Europa girer opp det grønne skiftet og satser mer på ren energi og bærekraftige industrier. Hva Norge skal leve av i fremtiden er det ingen som har et godt svar på. Risikoen er overhengende for at «norskesyken» blir 2020-tallets uhelbredelige økonomiske diagnose på hvor galt det kan gå for en nasjon som fortsatte å bære havre til forvaltningsapparatet mens verdiskaperne sto utenfor og sultet.

Vi må satse på de økonomiske idealistene, de få industrialistene, og de kommende verdiskapere som skal bære landet videre

Nå må Norge som nasjon vaksineres mot «norskesyken» og investere vesentlig større beløp i forskning, utvikling og innovasjon. Etter krisen blir det viktigere enn noen gang å støtte gründere med gjennomføringsevne, næringsdrivende med stayerevne og industribyggere med seriøse fremtidsvisjoner. Vi må satse på de økonomiske idealistene, de få industrialistene, og de kommende verdiskapere som skal bære landet videre.

Morten Wiese

Seriegründer og leder for vekst og innovasjon i Huckletree