Kravstore i corona-tider

Mens flere hundre tusen permitterte er bekymret over lønnsreduksjon og muligheten for å komme i ordinært arbeid igjen, og næringsdrivende, enten de driver kafeer, restauranter, hoteller eller frisørsalonger lurer på om bedriftene vil overleve (selv etter hjelpepakkene), krever lederen i Bonde- og Småbrukarlaget, Kjersti Hoff, mer penger til bøndene.

Hoff vil ha dyrere mat, større statlig tilskudd og hun vil ha et sterkere (høyere) tollvern.

Bøndene vil at alt skal bli dyrere for oss, samtidig med at de fleste har mindre å rutte med.

Det er både frekt og oppsiktsvekkende.

Vi får minne Kjersti Hoff om at Norge har verdens nest dyreste matvarer. Bare Sveits ligger over oss. I Europa, inkludert våre naboland, er matvareprisene det halve av i Norge.

Nå, under coronakrisen, får ikke nordmenn kjøpt billig i Sverige en gang.

Ropet om dyrere mat er derfor så langt bak mål man kan komme.

Dette fenomen, med dyr mat i Norge, kommer etter at bøndene har fått enorme statlige tilskudd hvert eneste år. Rundt 15 milliarder kroner årlig, og det tilsier nesten 400.000 kroner pr. bonde (årsverk). De fleste kunne levd godt på dette tilskuddet. Så er det slik at gjennomsnittsbonden også har andre inntekter (alt fra snemåking, utleie av lokaler, renter og pensjoner), og tar man med dette, havner gjennomsnittsbonden med en inntekt rundt 600.000 kroner, etter landbrukets egne tall.

Likevel sier Hoff at maten må bli dyrere og at de statlige overføringene må øke.

Hvor mye penger vil hun egentlig ha fra skattebetalerne?

Hvor mye penger vil hun egentlig ha fra skattebetalerne?

I tillegg har det kommet frem under coronakrisen at bøndene også har glede av billig innleid arbeidskraft fra Øst-Europa (flest fra Polen). Timeprisen er 123 kroner, og ingen andre arbeidsgivere får lov til å betale så lite. Vi gjør alt for at bøndene skal bli lykkelige.

Det er flott at bøndene kan bruke 20.000-30.000 sesongarbeidere til såing og høsting, men det er altså slik at de ikke klarer seg uten regelrett lønnsdumping. Det er ikke til å tro.

Coronautbruddet og bekjempelsen av dette har satt bøndene i en ekstra skvis, fordi sesongarbeiderne uteblir på grunn av karantenebestemmelsene. Først fikk de ikke reise ut og så får de ikke komme inn i landet uten å sitte et par i uker i karentene først. Det er et problem.

Det var da noen kom med den lyse ideen at bøndene kan bruke frisører, flygere, kelnere og bartendere i åkeren. Men nå er det slik at de permitterte mister dagpenger fra NAV hvis de tar lønnet arbeid, og da vil folk flest heller ha dagpenger, som ikke er så ille (opp til 600.000 kroner).

Bøndene ordnet det også. Nå vil man godta at frisørene i åkeren får beholde halvparten av dagpengene selv om bonden betaler lønn for såing de neste uker og måneder.

Det er flott. Ganske utrolig. Og som landbruksminister Olaug Bollestad sier: «Det viktigste for meg er at landbruket trenger folk.»

Slik er det faktisk i en del andre yrker også (verftsindustri og slikt), men denne spesialordningen begrunnes med corona og djevelskapen det medfører.

Gjerne for oss, men at bøndene (fru Hoff) også vil ha dyrere mat og større statlige overføringer, blir for mye. Et eller annet sted må det være magemål selv for norske bønder.

Men når det pakkes inn i coronakrisen er kanskje alt lov?