<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Det reflekterer at økonomien med vitende og vilje har løpt rett i en vegg

En oppgang i amerikansk ledighet, som det vi har sett den siste måneden, har vi aldri sett før i moderne tid, mener seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets.

Publisert 16. apr. 2020 kl. 16.07
Oppdatert 16. apr. 2020 klokken 16.21
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 429 ord
HAR IKKE SETT MAKEN: Tallene som viser oppgang i amerikansk ledighet, viser ifølge seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets tydelig at vi er i ukjent territorium i denne krisen. – En oppgang som det vi har sett den siste måneden, har vi aldri sett før i moderne tid, sier han.

– I forkant var det stor spredning i forventningene til dagens tall, men utfallet ble tett på median-forventningen, kommenterer seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets til Finansavisen.

Tallene som viser oppgangen i amerikansk ledighet, viser ifølge Grangård tydelig at vi er i ukjent territorium i denne krisen. 

– En oppgang som det vi har sett den siste måneden, har vi aldri sett før i moderne tid. Den er nå åpenbart at vi i løpet av kort tid har gått fra et historisk lavt ledighetsnivå til en ledighetsrate som i april ganske sikkert vil stige over toppen fra finanskrisen. Det reflekterer at økonomien med vitende og vilje har løpt rett i en vegg, sier seniorøkonomen. 

På sikt vil de økonomiske konsekvensene av dette ifølge Grangård avhenge av hvor lenge den økonomiske nedstengningen varer. 

– Vi vet fra forskningen at varigheten på ledighet for den enkelte har mye å si for muligheter for å få jobb i andre enden, blant annet som følge av tap av ferdigheter. 

Langsiktig usikkerhet rundt smittesituasjonen og smittevernstiltakene vil trolig også bidra til at selskapene vil kvie seg for å sysselsette en del av de som nå har mistet jobben, påpeker seniorøkonomen. 

– Så litt som for aksjemarkedene; varigheten av ledigheten og den generelle usikkerheten vil avgjøre hvor mye permanent skade økonomien vil ha fått når vi en gang dukker opp på andre siden av denne pandemien, sier seniorøkonomen i Handelsbanken Capital Markets.

– Det er ekstremt mye

Tall fra det amerikanske arbeidsmarkedsdepartementet viste torsdag at antallet førstegangssøkere til ledighetstrygd, jobless claims, kom inn på 5.245.000 personer sist uke pr. 11. april.

Forrige ukes notering på 6.606.000 ble revidert opp til 6.615.000.

Konsensus pekte ifølge Marketwatch mot fem millioner jobless claims, men spriket i estimatene har vært stort.

Dermed har antallet førstegangssøkere til ledighetstrygd passert 22 millioner siden USA startet med coronarelatert «lockdown».

– 22 millioner nye søkere til ledighetstrygd på fire uker er ekstremt mye, kommenterer seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets til Finansavisen.

Det tilsier at ledigheten allerede er opp rundt 15 prosent, og den vil ifølge seniorøkonomen antakelig stige videre.

– Dette er langt over toppen under finanskrisen, som var på 10 prosent, og det verste siden depresjonen på 1930-talet, sier Magnussen.

Tidenes verste

Fire ukers snitt kom inn på 5.508.500, opp 1.240.750 fra forrige ukes reviderte 4.267.750, opprinnelig rapportert 4.265.500.

Antallet personer som fortsetter å motta arbeidsledighetstrygd, continuing claims, var per 4. april 11.976.000, den høyeste noteringen noensinne.

Tallet er opp 4.530.000 fra reviderte 7.446.000, og opprinnelig rapportert 7.455.000 uken før.