Pandemien er en global krise med enorme konsekvenser, og Norge går på ingen måte klar. Investeringene i olje og gassprosjekter på norsk sokkel blir redusert med mange titalls milliarder kroner de nærmeste årene og truer titusener av arbeidsplasser. Norges behov for aktivitet som skaper arbeidsplasser er kritisk. Men også kriser gir muligheter. Muligheter til å tenke nytt. Organisere oss annerledes. Satse nytt.
Hydrogen er en slik mulighet. Dersom regjeringen reagerer raskt, kan Norge bli verdensledende på grønt hydrogen. Dersom regjeringen bruker deler av gjenoppbyggingstiltakene på å styrke det grønne skiftet gjennom å tilrettelegge for hydrogen, vil de neste tiårene utløse milliardinvesteringer fra privat sektor. Dersom regjeringen lager en plan hvor det legges til rette for utvikling av fremtidsrettede industrier hvor norske bedrifter kan ta internasjonale tetposisjoner, er det åpenbart at det bør satses på hydrogen. Gjør man det, vil Norge kunne skape mellom 10–15.000 arbeidsplasser – og mange av disse kan komme raskt.
Potensialet i hydrogen er enormt, og regjeringen har da også lovet en hydrogenstrategi for Norge i løpet av 2020. Årsaken er åpenbar: Det internasjonale energibyrået (IEA) har pekt på at hydrogen blir sentralt for å nå globale klimamål. EU sier det samme, og industrien der ser muligheter for 25–30 milliarder euro i investeringer og 140.000 til 170.000 nye arbeidsplasser innen grønt hydrogen allerede de neste ti årene.
Dersom Norge reagerer for sent, makter vi ikke å ta den globale tetposisjonen vi nå har muligheten til å ta
Norge er med andre ord ikke det eneste landet med offensive hydrogenplaner. Det er derfor viktig at vår nasjonale strategi er både konkret og ambisiøs – og den må ikke bli forsinket på grunn av coronapandemien. Vi som sammen har skrevet denne kronikken kan forsikre om at industrielle private aktører står klare til en offensiv satsing på grønt hydrogen og at mye av arbeidet vil kunne igangsettes umiddelbart. Men dersom Norge reagerer for sent, makter vi ikke å ta den globale tetposisjonen vi nå har muligheten til å ta. Da vil milliardene, og arbeidsplassene, finne veien til andre markeder i andre land.
Hydrogen kan erstatte olje, kull og gass innen transport, varmeproduksjon og industri
Hydrogen kan erstatte olje, kull og gass innen transport, varmeproduksjon og industri. Hydrogen er råmateriale for ammoniakk, som er den viktigste byggesteinen i nitrogengjødsel og dermed matvareproduksjon. For å lykkes med avkarbonisering av transportsektoren er hydrogen avgjørende. Bruk av grønt hydrogen gir ingen klimagassutslipp ettersom det kan produseres ved en elektrolyseprosess med rent vann og fornybar sol, vind eller for Norges del, vannkraft. Man kan umiddelbart sette i gang prosjekter knyttet til grønt hydrogen, og med en varslet storskalasatsing på karbonfangst og -lagring kan man også komme i gang med blått hydrogen fra naturgass.
For å realisere storsatsingen bør regjeringen tilføre hydrogenindustrien langsiktig risikokapital. Det, sammen med gode og forutsigbare rammebetingelser vil gjøre det attraktivt for private aktører å investere i utslippsfri produksjon og distribusjon av hydrogen. Det må også være attraktivt å investere i anlegg som kan bruke hydrogen i industri og annen virksomhet. En vellykket hydrogensatsing krever en leverandørkjede med relevant ekspertise og kapasitet. Den norske leverandørindustrien er blant de ledende i verden innen prosessanlegg for olje og gass til havs og på land. Denne unike kapasiteten med titusenvis av kompetente ansatte vil være en grunnmur for byggingen av den nye hydrogenindustrien.
Norges gevinst vil bli tusenvis av norske industriarbeidsplasser, milliarder i private investeringer, renere miljø og et effektivt verktøy i klimakampen. Kort sagt: Et nytt industrieventyr.
Christian Rynning-Tønnesen
Adm. direktør i Statkraft
Tove Andersen
Konserndirektør i Yara
Karl-Petter Løken
Adm. direktør i Kværner
Jon Erik Engeset
Adm. direktør i Hexagon Composites
Vegard Frihammer
Adm. direktør i Greenstat
Jon André Løkke
Adm. direktør i Nel Hydrogen
