av kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets.
Koronakrisen har fått fotfeste i alle deler av verdensøkonomien. Kina, som ligger et stykke foran vesten, er fortsatt preget i negativ forstand fordi husholdningene holder igjen på forbruket. Det er usikkert hvor svak BNP-veksten er, men trolig er aktivitetsnivået minst 20 prosent lavere enn ved utgangen av fjoråret.
I USA har BNP falt mer enn 10 prosent fra samme tid i fjor, ifølge en indikator utviklet av New York Fed. I eurosonen falt innkjøpsjefindeksen til det laveste nivået noensinne i april, og indikerer at BNP vil falle atskillig mer enn under finanskrisen.
I forlengelsen av dette har oljeetterspørselen, og derfor også oljeprisen, kollapset. I USA har futuresmarkedene handlet i negativt territorium, som betyr at noen har betalt for å slippe å sitte med fysisk olje.
I de øvrige delene av finansmarkedene er ikke dramatikken like stor lenger. For eksempel har det norske høyrentemarkedet steget med 11 prosent i april, mens Oslo Børs er opp 4,4 prosent. Oppgangen bør ses i sammenheng med at det falt mye i mars. Likevel er det grunn til å stille seg undrende til oppturen med tanke på det svake vekstbildet globalt.
Bedringen i markedene kan muligens forklares. For det første kan det skyldes optimisme om at verden får kontroll på koronaviruset, som gir rom for mer frihet og økt aktivitetsvekst. Markedene synes ikke å prise inn at en gjenåpning kan innebære en ny runde med virusspredning og ny nedstenging. Alternativt håper markedene på en snarlig vaksine. Skal vi tro Donald Trump er dette rett rundt hjørnet. Merk riktignok at rekorden for vaksineutvikling er fire år.
For det andre reflekter markedsutviklingen et håp om at myndighetenes økonomiske tiltak vil virke. Ingen andre steder var dette så tydelig som i de globale høyrentemarkedene, etter at Federal Reserve annonserte økte kjøp av selskapsobligasjoner samt kjøp av obligasjoner utstedt av selskaper som nedgraderes til høyrente. Den umiddelbare responsen i det amerikanske høyrentemarkedet var en oppgang på mer enn 3 prosent.
Selv om vi kan forklare oppgangen, betyr ikke det at den er logisk. Feds kjøp i annenhåndsmarkedet vil maksimalt utgjøre 3,5 prosent av markedet for lavrisikoobligasjoner. I høyrentemarkedet vil andelen være noen tideler. Dette er en fis i en nordavind, og ikke en bazooka slik markedsresponsen antyder.
Man kan selvsagt si at Fed nå har åpnet opp en ny dør, som gjør det lettere for sentralbanken å ta enda mer risiko hvis markedsuroen blusser opp igjen. Men dette er egentlig selvmotsigende. Hvis markedene forverrer seg i så stor grad at Fed må reagere slik, er det en indikasjon på at tiltakene egentlig ikke virker.
Til slutt koker det ned til følgende: Hvorvidt markedene skal opp eller ned avhenger ikke av likviditeten, men av realøkonomien. Blir kollapsen langvarig vil tilstrekkelig mange selskaper slite med å betjene gjelden. Mislighold og restruktureringer vil da komme.
Om det går slik vet jeg ikke fordi jeg ikke kan noe om virus. Jeg merker meg imidlertid at de fleste epidemologer advarer om at helsekrisen kan bli langvarig.
