<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Milliardnedgang i forbruksgjelden

Forbruksgjelden har sunket med 3 milliarder kroner siden januar.

    Publisert 12. mai 2020 kl. 12.14
    Oppdatert 12. mai 2020 klokken 13.25
    Lesetid: 1 minutt
    Artikkellengde er 235 ord
    SYNKENDE: Forbruksgjelden synker og er ned 3 milliarder kroner siden januar.  Foto: NTB Scanpix

    Justert for medlåntakere er den totale forbruksgjelden barbert med 3 milliarder kroner siden januar. Gjelden beløper seg til 149,1 milliarder kroner i april, mot 152,1 milliarder kroner i januar, melder Dinero i en pressemelding tirsdag.

    Forbruksgjelden på 149,1 milliarder kroner fordeler seg slik:

    • 56 milliarder kroner i kredittkortgjeld
    • 74,9 milliarder kroner i forbrukslån og øvrige nedbetalingslån
    • 18,3 milliarder kroner i betalingskort og andre nedbetalingslån

    – Vi ser at kundene bruker kredittkortet sitt mindre etter covid-19, sier Hans Ljøen, daglig leder i BRAbank, til forbrukerportalen Dinero. 

    Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian, sier at antall kredittkortkjøp har minket siden mars, men at det i noen bransjer har økt.

    – I likhet med resten av bransjen, har vi hatt en nedgang i kortbruken under coronakrisen. Det er særlig for bransjene som er hardt rammet av restriksjonene, som reiseliv og restauranter, at vi ser en drastisk reduksjon i kortbruken. For dagligvare og annen varehandel som byggevarer, møbler og elektronikk har det vært en økning, sier han til Dinero.

    Peker på gjeldsregisteret

    Andre ting som har påvirket veksten, utenom corona, er blant annet gjeldsregistrene som ble satt i drift i juli 2019. 

    Ljøen i BRAbank trekker også fram prisen på norsk olje, som har hatt et prisfall på over 50 prosent de siste tre månedene.

    – Kombinasjonen av gjeldsregister og forbrukslånforskriften innebærer at færre kvalifiserer for lån. Covid-19, samt fallet i oljepris, påvirker utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og har bidratt til at bankenes utlånsappetitt er noe lavere.