– Bilen er til for å brukes. Den har godt av å lufte seg

MED VARSOM HAND: Interiøret er originalt, og behandles med varsom hand. Trerattet har tilkommet i ettertid, men passer så godt inn at selv de mest detaljfokuserte i miljøet nikker anerkjennende. Foto: Ragnvald Johansen

På parkeringsplassen ved Furuly Spiseri i Hvittingfoss, står det noen karer i MC-klær og spiser is. De kikker med litt spente blikk på den røde Ferrari-en som går på tomgang like ved. Bilen ble bygget på midten av 80-tallet, med slanke og spenstige linjer. Døråpningen er lang og smal, taket er lavt og et ekstra kneledd hadde kommet godt med for å lirke benene under rattet. Men så ramler alt på plass, og døren kan smekkes igjen.

– Dette har vært en guttedrøm, helt siden Tom Selleck kjørte en 308 GTS på Hawaii. Bortsett fra at vi er i Hvittingfoss, er vel det meste likt?

– Du mangler bare barten, sier bilenstusiast og Ferrari-eier Øyvind Ruud mens han ler.

Unngå revers

Ferrari 308 GTB er en fullblods italiener, og det finnes vel like mange meninger som det finnes folk, men dette er kanskje en av de aller vakreste villhestene.

– Du kan gå så mange runder du vil, det finnes ikke en eneste dårlig vinkel, sier Ruud.

Kløtsjen er overraskende enkel å betjene, og nå som oljen er varm smetter girvelgeren inn til venstre og ned. Best å unngå revers, som befinner seg der de fleste vanlige biler har førstegiret.

Les også

Ny episode: Hør den utrolige historien om da Toyota reddet Porsche

Kjørehansker i lammeskinn gir godt grep på trerattet, og Ferrarien smetter ut på veien. Styringen er veldig direkte, og uten servo formidles det grove asfaltdekke opp gjennom armene og inn i hodet. Motoren står rett bak setene, kun skjermet med en tynn metallplate, og når turtelleren passerer fire tusen velter godlyden inn og fyller kupeen. Det gjelder å ikke forhaste seg, men la girstangen finne veien gjennom den åpne sjaltekulissen.

MANGE KRYSS: Den første eieren krysset av for de aller meste av tilgjengelig ekstrautstyr. De firkantede lyktene under frontfangeren er lyshorn, i henhold til reglement for kjøring på tysk Autobahn. Foto: Ragnvald Johansen

Tango og bart

Turtallet stiger og synker, motoren snerrer, og hver eneste sving blir en liten konsert av lyder og sanseinntrykk. Ferrarien er som et orkester, der girstangen fungerer som dirigentens taktstokk. Føttene danser på pedalene for å holde tempoet oppe, og rattet tegner strofer av glede på notearket av asfalt.

Etter litt øvelse samkjøres armer og ben i en blanding av tango og tresteg. Landeveien åpenbarer seg som et postkort fra gamle dager, og en traktor ute på jordet er eneste synlige tegn til liv. Høyre hånd skyver girstangen på plass i tredje, høyrefoten åpner spjeldet bak ryggen og i noen korte øyeblikk strutter barten til Tom Selleck på overleppa. Det er nok like greit å ta noen bilder, før hastigheten når nivåer som kan utløse ulende unoter.

Massasje

Ved Gamle Eidsfos Verk er det utsikt over Eikeren, og vakre gamle trebygninger. Vi parkerer Ferrarien, og den røde lakken skinner i solen. En liten gutt i parkdress stirrer på den med kulerunde øyne, peker og oppsummerer inntrykket med uttrykket «Oi!».

Les også

Frigjøringsbilen: Historien om en veldig spesiell Buick

– Den ser lekker ut i sola, er alt originalt?

– Felgene er restaurerte, men originale. Jeg gikk litt opp i høyden på bakddekkene, slik at den har en anelse mer fremoverlent stuk, sier Ruud.

Ruud forteller videre at Hans Sørensen hos Spirit of Italy har byttet til elektroniske injektorer, som øker innsprøytning av bensinmengden med turtallet. Sørensen har visstnok også finjustert alt fra hjuloppheng til tomgang, slik at hesten har mest mulig rent trav. V8-eren på 3,0 liter yter i utgangspunktet 240 HK og 260 Nm, men etter Sørensens massasje har nok begge tallene strukket seg litt.

For fristende

– Bilen er til for å brukes. Den har godt av å lufte seg jevnlig, akkurat som meg, sier Ruud.

Han beregner å kjøre mellom tre og fem tusen kilometer i året. Det blir også noen langturer til treff på vestlandet, og banekjøring på Rudskogen. Bremsene er blitt oppgradert til noe midt mellom racing og landevei, for å gjøre den mer egnet på bane.

FORSIKTIG FORBEDRING: V8-eren har fått noen oppjusteringer, med blant annet elektronisk injeksjon som endrer bensinmengde etter turtall. Foto: Ragnvald Johansen

En strålende påskedag med solskinn, og mange glade smil både utenfor og inni bilen nærmer seg slutten. Vi setter kursen hjemover igjen, og snart dukker det opp to pickuper med hver sin plenklipper på henger. Girskift, motorbrøl og G-krefter følger i rask rekkefølge, med bil og sjåfør i perfekt harmoni. Han snur seg med et digert glis som lyser opp ansiktet, og to voksne menn er som guttunger igjen.

– Jeg kunne ikke dy meg, måtte bare blåse skikkelig reint før den skal inn i garasjen igjen, sier Ruud.

STRAMME LINJER: Ferrari 308 GTB har stramme, klassiske linjer. Designet har holdt seg godt, og det kantete uttrykket har blitt videreført i nyere modeller som 488 GTB og F8 Tributo. Foto: Ragnvald Johansen