Skur 33
En italiensk restaurant på kaikanten nedenfor Akershus festning med servering både utendørs og innendørs. Menyen er variert og byr på østers, blåskjell, pastaretter, pizza, fisk og kjøtt. Et utpreget klientell fra Oslos vestkant, mange menn med barnevogn og forretningsmenn og -kvinner. Stedet passer ypperlig til en forretningslunsj. God og kvikk service, god, men ikke spektakulær mat.
Terningkast: 4
Sted: Akershusstranda 11.
Pris lunsjretter: 165 - 315 kroner.
Tid før maten kom: 12 minutter.
Besøkt: 27. mai 2020.
Det blåser friskt fra nord, men Long & Short håper varmen fra solen vinner, er optimistiske og velger et bord utendørs.
– Vent litt, sier Long, reiser seg opp og bøyer hodet mot knærne. Vinden tar så godt tak i de viltre lokkene at hun må samle rufset i en strikk for ikke å få sitt eget hår i maten.
Short er forskånet for den problematikken og kikker seg fornøyd rundt fra plasseringen nesten ytterst på bryggekanten. Havet glitrer, båtlivet er i gang og det eneste som mangler, er lyden av måkeskrik.
Forloren hummer
Servitøren er raskt på pletten og returnerer med to glass hvitvin. Duoen har allerede bestemt seg for hva de vil spise. Long vil ha fersk linguini med dobbel tomat, uten at hun helt vet hva som ligger i den doble tomaten, som botanisk sett ikke er en grønnsak, men en frukt med et stort og saftig bær.
– Og jeg vil gjerne ha hummer-risotto, sier Short, som allerede har fått vann i munnen.
– Dessverre, vi har ikke fått hummer i dag, så risottoen lages med taskekrabbe, sier den søte servitøren blidt.
Hadde hun sagt kongekrabbe, ville Short takket ja, men taskekrabbe?
– Da velger jeg heller en pizza caprese, sier hun, vel vitende om at pizzaen kommer fra en vedfyrt ovn og toppingen er helt innenfor hennes favorittingredienser: pesto, bøffelmozzarella, tomat og pinjekjerner.
Business og barnevogn
De to blir sittende i vinden som innimellom løyer, slik at solen får tid til å varme dem.
– Nå skjønner jeg hvorfor du savner måkeskrik, det er fordi du ikke kan høre dem, sier Long og peker diskret.
Først da legger Short merke til dem; alle pappaene med barnevogn med barn som gjør alt annet enn å sove. De skriker av glede over å få noe å tygge på og skriker hvis de ikke får nok oppmerksomhet.
– Støyen fra barnevognene har skremt bort måkene. Den klarer nesten å skremme bort meg, sier Long.
Short mener likevel at de er på riktig sted. Dette handler jo om å finne et godt sted for en forretningslunsj, og når hun først får øye på en profilert analytiker som etter tyve år har skiftet beite som investeringsdirektør, samt en rekke andre menn i lyseblå skjorter og mørkeblå blazere, er hun ikke i tvil. Long må ha lest tankene hennes, for hun rekker akkurat å si at uteserveringen er fantastisk og at Skur 33 absolutt egner seg for en uformell forretningslunsj hvis man holder ut med alle barnevognene, før maten kommer.
God pizza, døll pasta
Pizzaen er rykende varm, og som på de fleste andre italienske restauranter, litt større enn tallerkenen. Bunnen er tynn og sprø, toppingen er smakfull og rustikt dandert. Det eneste hun kunne ønsket seg, var litt mer sting. Long nikker iherdig når Short meddeler sine opplevelser så langt.
– Manger sting, det skal jeg love det. Denne pastaen er egentlig nokså døll. Linguinien er god, fersk og al dente, men hele retten er litt smakløs og mangler sting. I tillegg er den lunken.
– Det blåser jo bikkjekaldt, og det kan ikke restauranten noe for, sier Short.
– Den var lunken da den kom på bordet, parerer Long.
Long er småfurten og har solen i ryggen, Short er lykkelig og har solen i ansiktet. Så kommer redningen: servitøren som lurer på om hun kan friste med en dessert.
Pizzaspiseren er stappmett, men pastaspiseren har plass til en søt avslutning og velger pistasjiskrem. Når servitøren har tatt opp bestillingen, hvisker hun:
– Jeg håper ikke hun kommer tilbake med en sånn mintgrønn, en som ikke inneholder et gram pistasj.
Etter et par minutter får Long svaret:
– Dette er en slik god, italiensk variant. En som ser lekker ut med de ekstra pistasjnøttene på toppen og smaker slik det skal smake. Jeg synes det er en uting å kalle is uten pistasj, som det finnes flere av på det norske markedet, for pistasjis. Dette er derimot ekte vare.
Short påpeker at makkeren også har grønn is dandert på ytterklærne.
– Det skal være sånn, sier Long, i håp om å bli trodd.
