I vår seneste markedsrapport konkluderer vi med at aksjer fortsatt er verdt den høye risikoen.
Vi beholder overvekt i aksjer, men bare moderat da vi ikke er blinde for den store økonomiske usikkerheten som råder for øyeblikket.
De betydelige stigningene i aksjekursene siden bunnen 23. mars gjenspeiler en forventning om gjenåpning av samfunn og økt økonomisk aktivitet de kommende månedene. Det er likevel en særdeles stor usikkerhet rundt hvor rask og kraftig den økonomiske oppgangen vil bli, og samtidig er det fare for en ny bølge med spredning av coronaviruset.
Det er også betydelige politiske risikomomenter som kompliserer bildet og kan utløse markedsuro. Ser man på selskapenes inntjening i 2020, er også den forbundet med stor usikkerhet, og som investor er det derfor vanskelig å vurdere om aksjekursfallene siden markedstoppen i februar i rimelig grad reflekterer nedgangen i inntjening.
Blusser handelskrigen opp igjen?
I USA må Donald Trump – ikke minst i et valgår – skyve fra seg ansvaret for coronakrisen og den eksplosive økningen i arbeidsledigheten i landet. Her ser vi et «blame game», der han gir kineserne skylden og har antydet muligheten for nye handelsrestriksjoner for å straffe kineserne for pandemien.
Samtidig gir pandemien ham større politisk støtte til å forfølge agendaen om å skjerme avansert amerikansk teknologi fra kineserne og sikre at USA fastholder sin globale IT-dominans. Etter vår mening har dette vært den viktigste underliggende drivkraften bak handelskrigen mellom USA og Kina og øker risikoen for en ny oppblussing av konflikten ytterligere.
Imidlertid forventer vi at det foreløpig vil bli med begrensede tiltak og trusler, fordi ingen av landene egentlig har råd til en større opptrapping av handelskrigen på nåværende tidspunkt. Men selvfølgelig er det en risiko man må være klar over.
I Europa forventer vi at usikkerheten rundt brexit vil øke i tiden fremover. Britene vil endelig forlate EU innen utgangen av 2020, når den nåværende overgangsperioden utløper, men coronakrisen har i enda større grad komplisert forhandlingene om de fremtidige samarbeidsvilkårene mellom EU og Storbritannia.
Brexit spøker i kulissene igjen
Hvis ikke den nødvendige fremgangen oppnås i forhandlingene, må partene bli enige om å forlenge overgangsperioden senest innen utgangen av juni, men den britiske statsministeren Boris Johnson har hittil avvist denne muligheten kontant. Det utgjør dermed en betydelig risiko for en såkalt hard brexit ved årsskiftet, der britene kutter båndene til EU uten å ha en handelsavtale på plass – og dette er et skrekkscenario for både selskaper og finansmarkeder.
Corona øker Italias statsgjeld
Coronakrisen har fornyet fokuset på den anstrengte gjeldssituasjonen i spesielt Italia, der den store regningen for coronakrisen nå øker statsgjelden ytterligere og finansieringskostnadene – dvs. rentene – har steget.
Avkastningspotensialet fra statsobligasjoner er er lavt. Imidlertid er det også forhold som kan trekke i positiv retning for finansmarkedene, for eksempel et medisinsk gjennombrudd rundt behandling av eller vaksinasjon mot coronaviruset, og/eller at økonomien i beste fall kommer tilbake til et normalt nivå før forventet.
Til tross for rekylen de siste månedene, ligger globale aksjekurser fortsatt godt under nivået før coronakrisen, og summen av alle disse forskjellige faktorene betyr at vi samlet sett er forsiktige optimister med moderat overvekt av aksjer.
