<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Oljepakke koster skattebetalerne 8 milliarder kroner

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Ap, Frp og Sp er enige om midlertidige skattereduksjoner på anslagsvis 8 milliarder kroner for oljebransjen.

Publisert 8. juni 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 424 ord
Article lead
lead
DYRT: Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre er blitt enige med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet om midlertidige endringer i oljeskatten. Fra venstre Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H,) Siv Jensen (Frp) og Ole Erik Almlid (NHO). Foto: NTB Scanpix

Frp-leder Siv Jensen fremholdt da pakken ble lagt fram på Stortinget mandag, at hun ville foretrukket en annen løsning.

Kjernepunktet er at selskapsskatten ikke rokkes ved, slik Frp hadde ønsket.

– Det ville vært en billigere og definitivt også en bedre løsning, sier hun.

Om løsningen hvor den såkalte friinntekten økes til 24 prosent, men hvor selskapsskatten ikke er en del av beregningsgrunnlaget, har hun følgende å si:

– Det betyr at vi bruker 8 milliarder mer enn vi hadde trengt å gjøre, sier Jensen.

Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av.

Utsatt skatt

Godt på overtid landet alle de seks partiene en avtale mandag ettermiddag.

Forhandlingene har handlet om utsatt skatt for oljeselskapene i kjølvannet av oljeprisfall, coronakrise og økonomisk bråstopp. Formålet har vært å frigjøre pengesummer i 100-milliardersklassen til nye investeringer.

Friinntekt på 24 prosent er langt høyere enn regjeringspartienes opprinnelige forslag på 10 prosent.

Samtidig er det klart at selskapsskatten ikke er med i beregningsgrunnlaget, noe som voldte mye bry i forhandlingsinnspurten. Finansdepartementet advarte flere ganger kraftig mot en slikt grep, noe Stortinget til slutt heller ikke gikk inn for.

Nye utbygginger

Avtalen frigjør midler til å iverksette betydelige investeringer, ifølge Ap.

– Vi sørget for at pakken varer lenge nok for at viktige utbygginger på felt som Hod, Noaka og Wisting kan bli en del av forslaget, skriver partiet i en pressemelding.

Avtalen innebærer at skatteordningen nå vil omfatte alle prosjekter levert innen 2023 og godkjent innen 2023. Systemet vil vare fram til produksjonsstart, uten definert cutoff.

Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til at partiet med dette har «holdt sitt løfte» om å gjøre det partiet kan for å redde arbeidsplassene på store industristeder som Kværner Verdal og Stord, men også Sandnessjøen, Eigersund og andre industristeder.

– Denne avtalen gir håp for titusenvis av arbeidsplasser i Norge, sier Støre.

Veidnes inne

Stortingsflertallet ber nå regjeringen legge fram et lovforslag allerede i høst om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes. Krangelen om terminalen har vært en hard nøtt å knekke i forhandlingene.

Veidnes helt nord i Finnmark er ikke bare en mulig ilandføring for Johan Castberg-feltet, men kan også bli det for flere andre felt i fremtiden.

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes», heter det i avtalen.

SV trakk seg fra forhandlingene sist uke.

– Dette er en av de mest kortsiktige beslutningene jeg har sett i norsk politikk de siste årene. Vi låser Norges skjebne fast til oljen for mange tiår framover og setter det grønne skiftet på pause, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Saken skal behandles i stortingssalen torsdag.