Helikopterpenger

Hangaren på Eggemoen er plettfri. Hundre soldater fra flyvåpenet kunne ikke gjort det bedre. Hybelkaninene er utryddet og skapene låst. Gulvet er så blankt at vi skimter et speilbilde av en journalist. Inne står to helikoptre og ett fly. Det er som en scene tatt ut av Robb Report.

Leif Chr. Salomonsen smiler fra øre til øre. Han elsker å rydde, han elsker orden.

For to år siden kunne Finansavisen fortelle hvordan han hadde gjennomført det som kanskje var Europas største ryddejobb. Gjennom 13 år hadde han rydde opp i Kværners internasjonale imperium - britiske Trafalgar House. Det inkluderte 250 selskaper. Til slutt ble det orden. Akkurat som i hangaren på Eggemoen.

– Jeg blir som oftest engasjert når noe har gått galt. Denne gangen er det annerledes. Nå skal vi bygge noe opp, sier Salomonsen.

Byggejobben skal han gjøre sammen med Stine Østnes, som er tredje generasjon i familieselskapet Kjell A. Østnes. Alt startet med at en helikopterpilot fra Forsvaret - Stines farfar - ville prøve seg i business. I over 30 år har Kjell A. Østnes vært salgsagent for Airbus Helicopters i Norge. Nå har de ambisjoner om å bli helikopterbransjens svar på Harald A. Møller.

BLIR GRÜNDER: Vanligvis kommer Leif Chr. Salomonsen inn når det er trøbbel, slik han gjorde i Trafalgar House. Nå skal han i stedet bygge opp noe. Foto: Andreas Klemsdal

– Jeg vokste opp med bilder av Colibri på veggene og helikopter-diskusjoner i familieselskapene, forteller Østnes. Etter åtte år i SEB har hun tatt en rolle i familieselskapet som sjef for service og support. Ett av målene er å selge flere helikoptre i Norden.

Men mer om det senere for nå triller et helikopter ut av hangaren på Eggemoen.

Det tilhører Ringerikes mest fargerike bedriftseier. Ola Tronrud er en fin blanding av Reodor Felgen og Olav Thon. Han er like lidenskapelige til tekniske løsninger som førstnevnte. Og like god til å kjøpe billig som sistnevnte. Også har han en liten hemmelighet. Han elsker anleggsmaskiner.

Opp i luften

Tronrud triller ut sitt eget helikopter av sin egen hangar på flyplassen han selv har bygget. Det var rådmannen i kommunen som en gang ringte han og sa: Du må kjøpe flyplassen. Og sånn ble det.

MED HJUL: Ola Tronrud skyver sitt eget helikopter ut av hangaren på Eggemoen. Foto: Andreas Klemsdal

Helikopteret er et Airbus H120. Det er 20 år gammelt, men ser nesten nytt ut. Tronrud setter seg bak spakene. Han starter opp motoren. Han titter bort på instrumentpanelet og sjekker at alle varsellys er slukket, og at motorinstrumentene står i det grønne.

Etter noen minutter letter vi nesten umerkelig. Duskregnet danser over Eggemoen. Og det samme gjør helikopteret med fem seter. Vi flyr over Hadeland. Vi vil se Kistefos museets nye stolthet, The Twist. Men Tronrud vil heller titte på anleggmaskinene på utbyggingen av den nye E16 mellom Eggemoen og Olum.

Vi lander trygt etter å ha sett alle høydepunktene på Hadeland og Ringerike, inkludert Tronruds hus.

Tilbake i hangaren forklarer Samuelsen hva som er på gang. Kjell A. Østnes ville lansere noe helt nytt. Ola Tronrud hadde stedet, en flyplass med en næringspark.

Dette er det den tidligere Kværner-sjefen skal bygge opp:

• Østnes har i alle år vært en salgsagent for Airbus Helicopters i Norge. Nå har selskapet inngått en avtale med Airbus om å være distributør for hele Norden. Det kan bety betydelig økt salg. Ambisjonen er å øke dagens omsetning på 100 millioner til en halv milliard i løpet av fem år.
• Samtidig skal det bygges opp et godkjent Airbus-verksted på Eggemoen. I dag har mange av operatørene sitt eget vedlikehold. Det er tungt og dyrt og ingen vil kjøpe tjenester av sine konkurrenter. Østnes og Salomonsen er overbevist om at markedet for et nøytralt verksted finnes. De har inngått en leieavtale med Eggemoen Utvikling om hangar som verksted. Nå venter de på godkjenning fra Airbus og Luftfartstilsynet. I første omgang vil de drive vedlikehold på AS 350. Ifølge Wikipedia er det den mest utbredt helikoptertypen i Norge og utgjør 85 av de 285 helikoptrene som var registrert i Norges luftfartøyregister i fjor.
• Det tredje benet i satsningen er oppbyggingen av et leasingselskap. I dag finnes ikke utstrakt helikopter-leasing i Norge. Østnes vil få dette igang. De kjøpte et operativt leasingselskap i november i fjor - Dragonfly som allerede eier og leier ut fem helikoptere. Dette øker med tre helikoptre nå i sommer. Derfor har Dragonfly nå ansatt en daglig leder med solid bakgrunn fra flyfinansiering i Norwegian. Mange av operatørene er interessert i å slanke balansen.

– Da begynner dette å ligne et one-stop-shop for helikopterbransjen, sier Salomonsen.

Han innrømmer at det er overraskende mange likheter mellom å rydde opp - og bygge opp.

– Det dreier seg om å komme inn og gjøre en grundig analyse, ha et godt beslutninggrunnlag og ikke minst lære av alle de selskapene som ikke har fått det til. Deretter må man handle, sier Salomonsen.

– Styret har gjort et veivalg, vi skal tilby et bredere spekter av tjenester og service i hele Norden. Vi ønsker å satse. Vi har tro på dette markedet og ønsker å profesjonalisere markedet for nye og brukte helikoptre i Norden, supplerer Østnes.

TREDJE GENERASJON. Etter åtte år i SEB gikk Stine Østnes inn i familieselskapet Kjell A. Østnes, som selger helikoptre i Norge for rundt 100 millioner kroner i året. Foto: Andreas Klemsdal

Var med soleventyret

Ola Tronrud er mer enn en erfaren helikopterpilot. Han er et vandrende norsk industrieventyr. Det begynte i kjelleren hjemme på Ringerike. Tronrud fant en nisje, han ville lage maskinene som industrien trengte og begynte å produsere spesialmaskiner i 1977.

Mange i Norge har tjent mye penger. Men det er også tankevekkende hvor fort pengene blir borte. Etter meg skal det i alle fall stå igjen en flyplass

Gullårene for Tronrud Engineering var da Norge hadde sitt eget soleventyr.

– Alf Bjørseth ringte meg tidlig en morgen. Han spurte om jeg kunne se på en sak. Kunne jeg lage en maskin som produserte wafere? Jeg ante ikke hva wafere var, men jeg svart selvfølgelig kan jeg det. Han ville at jeg skulle komme til Glomfjord. Jeg svarte fint, neste uke?

Det var ikke akkurat det Alf Bjørseth hadde i tankene.

– Han ville at jeg skulle komme opp samme dag, ler Tronrud.

Tronruds Colibri-helikopter sto parkert utenfor. Han fikk fart på det og noen timer senere var han på vei til Glomfjord, hvor REC ville bygge en kjempefabrikk i et lokale som var forlatt av Norsk Hydro. Resten er historie og endte i «boom og bust» på Oslo Børs.

Tronrud Engineering hadde tjent mer penger enn noen gang, med et driftsresultat på 70 millioner kroner i 2009. Men etter solsprekk og finanskrisen ble det noen tøffe år med store underskudd.

Ikke en drømmesituasjon for en mann som i 1999 kjøpte sin egen flyplass. Men det har nå gått rundt på et vis.

– Eggemoen er utviklet ved at jeg har tatt meg god tid. Jeg har sett hva jeg har hatt råd til underveis. Jeg har alltid hatt begrenset med midler. Derfor har det tatt 20 år. Det kunne vært gjort på to år, men da til en helt annen pris. Hvis jeg skulle tenkt forretningsmessig fra dag én ville det ikke ligget en flyplass her i dag.

SØKER OPPDRIFT: Det er gøy å fly, men markedet for nye helikoptre i Norge er ikke det enkleste. Leif Chr. Salomonsen er leid inn inn for å løfte familieselskapet Kjell A. Østnes, derStine Østnes jobber. I midten Ola Tronrud, mannen bak Eggemoen Aviation and Technology Park. Foto: Andreas Klemsdal

Grunnlaget var lagt av tyskerne, som bygde den første flystripen under krigen.

I dag har Eggemoen fått navnet Eggemoen Aviation and Technology Park og er en av Ringerikes største satsinger innen næringsliv og nyskapning.

Her finner vi en rekke bedrifter. I tillegg til Tronruds eget Tronrud Engineering finner vi Norsk Titanium, som utvikler og produserer emner og deler i titan til flyindustrien og forsvaret. Her er også den norske milliardsuksessen Flir Unmanned Aerial Systems som utvikler verdens minste drone for profesjonelle brukere. Robot Avation ligger like ved og forsøker å utvikle neste generasjons inspeksjons-drone.

I 2009 hadde Eggemoen 40 arbeidsplasser. I år passerer de 400 arbeidsplasser.

– Om ti år er det tallet mangedoblet, sier Tronrud.

Han tar oss med ut i produksjonshallen. Her står blant annet pakkemaskiner på rekke og rad, som Tronrud Engineering lager for Pepsi og Poco Loco.

Tronrud kjente Stine Østnes far - Frode - siden slutten av 1990-tallet. Da eierne i Kjell A. Østnes ville legge grunnlaget for utvidet drift var det ikke noen bestilling om at det skulle til Eggemoen.

– Jeg hadde møter med Eggemoen i september og oktober i fjor. Jeg gikk til styret med tre forslag til lokalisering. Jeg kjente da ikke til den historiske kontakten med Ola. Det var næringspark-konseptet som tiltalte meg, sier Salomonsen.

– Det er et spennende miljø her, med god beliggenhet og en eier som er stabil og vil satse, sier Stine Østnes.

INDUSTRIMANN MED ROTOR: Da Alf Bjørseth og REC trengte å bygge industrimaskiner ringte de Ola Tronrud, som kastet seg i helikopteret. Tronrud har kjørt helikopter i 30 år. Foto: Andreas Klemsdal

I fremtiden vil det ikke bli plass til alle som vil være på Gardermoen, enten det er privatfly, varetransport eller ambulanse. Og i disse dager skal flyplassen på Kjeller selges. Eggemoen kan bli et alternativ for stadig flere. 2,1 kilometer med rullebane én time fra Oslo har fremtiden foran seg, mener disse.

Og fremtiden vil forhåpentligvis huske hvem som bygget den.

– Mange i Norge har tjent mye penger. Men det er også tankevekkende hvor fort pengene blir borte. Etter meg skal det i alle fall stå igjen en flyplass, blunker Tronrud.