Mens investeringene faller i de fleste bransjer, pøser europeiske banker milliarder inn i «open banking».
En rapport fra den svenske open banking-plattformen Tink viser at majoriteten av europeiske banker investerer mellom 500 millioner og én milliard kroner i open banking-løsninger.
To tredjedeler av bankene i rapporten – 63 prosent – sier at open banking-budsjettene er større enn i fjor, og de årlige investeringene økte med 20–29 prosent.
Bare 10 prosent har bremset investeringene.
Smått om senn
Siden introduksjonen i 2015 er det blitt sagt at EUs betalingsdirektiv PSD2 skal revolusjonere måten man betaler på. To år etter at betalingsdirektivet kom i full effekt er revolusjonen fortsatt uteblitt, og uten de helt store resultatene for den jevne brukeren.
Men med kombinasjonen av milliardinvesteringer, coronakrise og en modning av infrastrukturen og samarbeidet mellom fintech og banken, er open banking i ferd med å få dampen opp.
Mer sikkerhet og konkurranse
Intensjonen med det andre betalingsdirektivet (PSD2) er å tilrettelegge for konkurranse og innovasjon ved å bryte opp bankenes monopol og gjøre det enklere for tredjeparter å ta i bruk betaling– og kontoinformasjon, forutsatt at brukerne tillater det.
Dette har ført til en eksplosjonsartet utvikling av nye finansielle tjenester fra fintechbransjen.
Fintechsektoren har også vært i utvikling de seneste årene. Fra å ville erstatte bankene i årene etter finanskrisen, til i dag å ha et forhold til bankene preget av tett samarbeid.
Krever digitalisering
Rådgivning- og konsulentselskapet Capgemini ga nylig ut en rapport som delvis gir svar på hvorfor bankene har grunn til å være hissige på grøten. Coronapandemien har, ifølge selskapets rapport, fremskyndet digitaliseringen av banktjenester.
Mens 47 prosent mente digitale banktjenester var viktig for å velge bank før krisen, er andelen etter utbruddet 57.
Plattformbaserte banker kan også «vesentlig enklere øke inntjeningen, finne nye inntektsstrømmer og effektivisere driften».
Kjøper seg opp i mellomledd
De tradisjonelle bankene møter konkurranse fra fintech og teknologigigantene innen betaling og andre områder, som fra regnskapsbransjen.
For å motvirke dette, investerer bankene tungt i nye løsninger som skal holde kundene på deres plattform.
Mens fintech har stått for den initielle utviklingen, har det de seneste årene vokst frem en underskog av open banking–plattformer som skal forenkle linken mellom bankenes infrastruktur, fintechselskaper og tredjepartsselskaper.
– 2020 blir året hvor kundene opplever hva open banking faktisk betyr, og får en merkbar påvirkning på folks hverdag, sier Rune Mai, adm. direktør i Nordic API Gateway.
Nordic API Gateway tilbyr et utviklingsgrensesnitt (API) som eksterne selskaper og utviklere kan koble tjenestene sine på, og har blant annet DNB og Danske Bank på eiersiden.
I april hentet selskapet 50 millioner kroner i en intern kapitalforhøyelse, og har som mål å bli en paneuropeisk plattform for open banking-løsninger.
Nordic API Gateway møter konkurranse fra svenske Tink, som brukes av blant annet Nordea, og inkluderer 2.500 banker og institusjoner, ifølge selskapets hjemmeside.
Norge ligger etter
Tink-rapporten viser også at Norge ligger etter kurven. 36,8 prosent av de spurte norske bankene investerer mer enn over 100 millioner euro i open banking-løsninger, mot Europa-snittet på 44,8 prosent.
Rune Mai i Nordic API Gatway sier at selskapets markedsundersøkelser viser at den norske finanssektoren har vært litt bakpå, noe som ifølge ham delvis skyldes at Norge ikke er fullverdig medlem av EU.
På forbrukersiden er det derimot motsatt. Her er andelen som tar i bruk nye betalingstjenester som Vipps og andre mobilbanktjenester svært høy.
Vinneren er forbrukeren
Konsekvensene av mer modne samarbeid mellom banken hvor du har boliglånet og fondssparingsprodukter – og fintechselskaper med sexy forbrukshistorikk og gebyrfrie kredittkort – er stadig flere og mer interessante tjenester for forbrukeren.
Konkurransen bankene imellom handler om å samle flest og best tjenester på ett sted.
Både DNB og Nordea har begge lansert nye mobilapper de seneste årene, og DNB har som mål å bli Norges definitive mobilbank blant annet ved å gi tilgang på bankens tjenester selv om du ikke er kunde.
Andre satser på å selge til banker.
Storebrand har sammen med Axa Investment Mangement og Ålandsbanken kjøpt seg opp i i mikrospareappen Dreams, som nylig lanserte at det sammen med Silverline Symmetri skal selge løsningen i Asia.
– Silverlake har sterke relasjoner med hundrevis av banker i Asia, og kan hjelpe oss å selge inn Dreams der, sier norgessjef Øystein Høie i Dreams.
Store sikkerhetsutfordringer
Bankene møter imidlertid fortsatt utfordringer i open banking-moderniseringen. Eldre IT infrastruktur, andre prioriteringer og regulatoriske flaskehalser er blant de hyppigst nevnte årsakene, ifølge Tink-rapporten.
I kjernen av PSD2 står også sikkerhet, spesielt bruken av kundedata og etterlevelse av personvernforordningen GDPR. Jo mer digitalisert bank og finans blir, desto større er risikoen – et felt hvor fintech-selskaper ikke kan sies å ha utmerket seg mest positivt.
To nylige eksempler er fintechselskapet Finastra som ble utsatt for et hackerangrep i mars, og kollapsen av den tyske betalingsplattformen Wirecard.
Cybersikkerhetsbransjen har lenge murret om at «time-to-market» og jaget om å bli størst først i fintechindustrien har satt sikkerheten i andre rekke.
I teknologibransjen omtales plattformer som den hellige gral. Men tette samarbeid byr også på utfordringer knyttet til personvern, ifølge personvernadvokat Ove André Vanebo i Kluge.
– GDPR kommer i tillegg til PSD2. Det kreves en del for å operere i samsvar med GDPR, noe nykommerne i fintech-bransjen må tenke over, men også store banker og aktører som samarbeider med dem, sier Vanebo.
