– Å skulle gjennomføre lønnsforhandlinger i den krisesituasjonen Norge og verden nå er i, det er som et lite eksperiment. Det blir uhyre spesielt, konstaterer Stein Lier-Hansen, Norsk Industris mangeårige leder, til NTB.
Rett over fellesferien skal han gjenåpne årets lønnsoppgjør, sammen med motpartene i frontfagene, Fellesforbundet (LO) og Parat (YS). Forhandlingene ble satt på pause da landet ble pandemistengt i mars.
Norsk Industri-sjefen tegner et mørkt bilde av norsk økonomi og norsk industri i forkant av oppgjøret.
– Våre bedrifter frykter det neste halvåret. De ser at det ikke kommer nye oppdrag inn, sier Lier-Hansen.
LO vedtok før koronaen krav om økt kjøpekraft. Fellesforbundets leder Jørn Eggum uttalte til NTB i forrige uke at han ikke ser noen grunn til å koronajustere kravene.
– Våre bedrifter sier at de egentlig hadde trengt at lønnen ble forhandlet ned, svarer Lier-Hansen.
– Men å gjøre det i et sentralt oppgjør, er ikke veldig realistisk, legger han til.
– Hvorfor ikke?
– Det går jo absolutt an, men problemet er vel at vi ikke har så lang tradisjon for å føre forhandlinger i en så dramatisk situasjon som vi nå er i, sier Lier-Hansen.
Partene venter nå på nye oppdaterte tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som kommer fredag. Særlig blir nye prognoser for prisstigningen viktig. For arbeidstakersiden er det alltid et mål å få et resultat over prisstigningen for å sikre økt kjøpekraft.
- For meg er det ikke noe automatikk i at vi stadig skal ha økt kjøpekraft. Vi mener kjøpekraften i Norge er stor, kontrer Lier-Hansen.
Resultatene fra lønnsoppgjørene i de andre nordeuropeiske landene vil bli avgjørende for hva Norsk Industri kan akseptere av krav.
– Vi ligger allerede rundt 30 prosent over våre konkurrenter i timelønnskostnader, så vi må få til et lønnsoppgjør som ligger under det våre konkurrentland gir, ellers så svekker vi konkurranseevnen ytterligere, sier Lier-Hansen.
Årets oppgjør er et såkalt forbundsvist hovedoppgjør som innebærer at man kan forhandle om andre ting enn bare lønn innenfor de ulike tariffområdene. Norsk Industri-sjefen heller imidlertid kaldt vann i årene til dem som håper på vesentlige endringer i avtalene i år.
– Vi som frontfag forhandler først. Min frykt er at dersom vi endrer for mye, så vil alle de andre ha argumenter for å endre, og da kan hele denne vanskelige situasjonen komme helt ut av kontroll. Vi kan ikke ta sjansen på at frontfagene åpner godteposen, sånn at alle kan komme og forsyne seg, sier han.
Sykepleierne, som har stått i front under pandmien, har krevd et ekstra lønnsløft i år. Lier-Hansen kaller det "et håpløst argument".
- Jeg er enig i at sykepleierne har jobbet hardt og gjort en kjempejobb, men det regner jeg med at de har fått overtidsbetalt for. Det at du har jobbet hardt ett år, betyr jo ikke at du skal ha en spesiell lønnsutvikling for all fremtid, sier han.
– Frykter du for streik siden dere har så lite å gi?
– I den situasjonen landet er i nå, tror jeg ikke en streik ville blitt forstått. Det å starte en streik i en sånn situasjon vil for meg være en veldig klar pekepinn på at trepartssamarbeidet ikke har fungert, og at vi ikke klarte å håndtere forhandlingsinstituttet i en ekstraordinær situasjon, sier Lier-Hansen.
(©NTB)
