Å fokusere på å kutte unødvendige kostnader har faktisk en større effekt på økonomien din enn økt inntekt:
Øker du lønnen din, må du betale skatt av dette - for eksempel 40%, så du sitter kun igjen med 60% av økningen. Motsatt er sant for kostnader – reduserer du dine månedlige kostnader med 1,000 kr tilsvarer dette at du måtte ha økt inntektene dine med 1,667 kr! Over et år må du altså tjene 20,000 kr mer for å oppnå samme effekt som du får ved å spare 1,000 kr i måneden!
Når man forstår dette poenget blir man straks mer opptatt av å finne måter å kutte kostnader. Det enkleste stedet å begynne er ved å samle dyre lån og kredittkort.
Nordmenn har utrolig 60 000 000 000 kr i utestående kredittkortgjeld!
Dette er det ingen grunn til, da denne gjelden typisk har en rente på omlag 25%! Om du har flere dyre lån eller kredittkort vil du spare på å samle disse.
Den største utgiftsposten for folk flest er betjening av lån
Kredittscoren din er tallet som forteller hvor billig du kan låne penger - altså hvor attraktiv du er for bankene. Om det er risikofylt å låne deg penger vil banken ta en høy rente. Defero gir sine medlemmer gratis innsikt i egen kredittscore/kredittrating, og forteller deg blant annet hvilken rente din kredittscore/kredittrating tilsier at du minst bør ha.
Et medlem av Defero kan i snitt spare ca 12,000 kr i året – kun på boliglånet sitt, dette viser data Defero selv sitter på. Med innsikten du får gratis av Defero kan du enkelt prate med banken og vise hvilken rente du bør ha, slik vårt medlem Odin gjorde.
Regnestykket blir enda morsommere om man har flere lån, og kanskje om man også har noen som er veldig dyre. Du må betale gebyrer på hvert enkelt lån, samt at økonomien din fremstår uryddig. En uryddig økonomi kan trekke ned kredittscoren (kredittrating) din og således igjen føre til høyere rente og økte kostnader.
Finn din kredittscore hos Defero
- Det har lenge vært en godt bevart hemmelighet, men det er faktisk slik at den renten du får av banken, er direkte knyttet til kredittsjekken din. Samtlige norske banker bedømmer kundene sine ved å bruke blant annet kredittscore, forteller Arff Tarjem i Defero.
- Kredittscore 1000 – 734 gir forventet boliglånsrente 1,44% (Veldig lav risiko)
- Kredittscore 733 – 550 gir forventet boliglånsrente 1,52% (Lav risiko)
- Kredittscore 549 – 443 gir forventet boliglånsrente 1,68% (Medium risiko)
- Kredittscore 442 – 310 gir forventet boliglånsrente 1,86% (Høy risiko)
- Kredittscore 309 – 1 gir forventet boliglånsrente: 2,01% (Veldig høy risiko)
Denne oversikten er gjenstand til hyppige oppdateringer i disse dager - du finner oppdaterte tall i din Deferoprofil.
Så hvorfor har ikke alle et forhold til kredittscoren sin, og sørger for å forhandle med banken om å få betingelsene de har rett på?
Medlemmer av Defero svarer tredelt. De sier det handler om frykt for å sette krav til banken, manglende argumenter, samt liten tid til å faktisk sette seg inn i saken. Frykten er forståelig. I forbindelse med at denne saken ble skrevet, kontaktet jeg selv min bank og forsøkte å forhandle rente. Det ble en tidkrevende prosess. Det viser seg at mange av landets største banker overpriser kundene sine, fordi de vet at folk flest uansett ikke vil bytte bank. Jeg endte dog opp med å få redusert renten min med 0,25%, men det tok litt tid og mye frem og tilbake
Basert på denne personlige erfaringen, samt tilbakemeldinger fra medlemmene våre, har Defero ansatt to rådgivere til å hjelpe våre medlemmer med denne type dialoger.
Send oss en epost på radgivning@defero.no for å komme i kontakt med oss, om du vil slippe å ta hele dialogen med bankene selv. Når vi vet din kredittscore vet vi også hvilke banker som et interessert i å få deg som kunde, noe som gjør prosessen enklere.
Defero Rådgivning er naturligvis gratis for våre medlemmer, og krever at du gir samtykke til at vi kan få innsikt i dine data og søke om refinansiering på dine vegne.