Han har redningsvest over blazeren og vind i håret.
Arbeiderpartiets miljø- og energipolitiske talsperson Espen Barth Eide står selv ved roret når NTBs utsendte får være med ut på fjorden for å teste elektrisk fritidsbåt.
I dag fins det bare noen titalls av disse elbåtene i Norge. Men Eide mener potensialet er stort.
Stortingsrepresentanten viser til at det i dag fins om lag 600.000 fritidsbåter med motor her til lands. Utslippene fra disse ligger på drøyt 500.000 tonn CO2 i året.
Det betyr at fritidsbåter slipper ut mer enn både fiskeflåten og ferjeflåten til sammen.
– Det er en relativt stor andel av norske utslipp, og en litt glemt sektor fordi det er så mange små, individuelle aktører, sier Eide til NTB.
– Men alle sektorer må bidra, og hvis du nå i løpet av ti år får et ganske stort skifte, så vil de utslippene gå kraftig ned.
Med på turen er også Birgit Liodden, styreleder i Norsk Elbåtforening.
Hun viser til at produksjonen av fritidsbåter i stor grad har flagget ut fra Norge. Båtene vi kjører i dag, har skrog og utstyr fra andre land.
Nå håper hun at elektriske fritidsbåter kan bli en norsk Tesla til sjøs.
– Det gir mulighet til å ta tilbake en industri som vi i stor grad har mistet fra Norge, sier Liodden til NTB.
– Dette er ikke grønn symbolpolitikk. Det er industripolitikk, sier hun.
Eide tror elbåter på sikt også kan bli en eksportvare.
– Vi har mange små båtprodusenter som har hatt en litt vanskelig tid. Hvis vi nå får en vilje til å fornye småbåtflåten, så skaper vi også norske arbeidsplasser, sier han.
Som eksempel viser Eide til hvordan Norge var tidlig ute med elbilen Think.
Men så flyttet produksjonen av elbiler seg til andre land, og Norge endte opp som storimportør av Tesla. Det må ikke skje igjen, advarer Ap-politikeren.
– Hvis vi om ti år oppdager at vi ikke har fulgt med i timen, og at alle elbåtene bygges i Tyskland, vil det være innmari flaut, sier Eide.
– Da har vi dummet oss ut en gang til.
I den store tiltaksutredningen Klimakur får elektrifisering av fritidsbåter derimot det glatte lag.
Elbåtene er helt i startfasen, utvalget er begrenset, og batteriene er tunge og har utilstrekkelig rekkevidde, påpekes det der. Samtidig er elbåter dyre – omtrent 20 prosent dyrere enn en vanlig fritidsbåt.
I rapporten beregnes det at innfasing av 2.000 elbåter innen 2030 kan føre til et kutt i klimautslippene på beskjedne 30.000 tonn.
– Regjeringen har en ambisiøs handlingsplan for grønn skipsfart, framholder klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) overfor NTB.
– I den står det at vi vil vurdere virkemidler for å stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle segment. I Klimakur 2030 er det anslått at man potensielt kan kutte opp til 31.000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030 ved å elektrifisere fritidsbåter, men anslaget er usikkert. Teknologiutviklingen vil spille en viktig rolle her. Foreløpig er vi i startgropen og tiltaket regnes av Klimakur 2030 som å være i den dyreste kategorien for tiltak., sier han.
Eide tror for sin del at kuttene kan bli mye større. Derfor utfordrer han nå regjeringen til å komme på banen med tiltak.
Selv ser han for seg en pakke med Enova-støtte, tilrettelegging ved havnene, utbygging av ladestasjoner og hjelp til båtindustrien.
Eide innrømmer likevel at tiltakene må tilpasses nøye. Begynner staten å kaste penger etter dyre elbåter, kan det fort bli seende ut som en håndsrekning til de rikeste.
– Jeg ser den, sier Eide.
– Men samtidig er det ikke sånn at det bare er eliten i Norge som har småbåt, understreker han.
(©NTB)
