<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Frykter ekstrem pengetrykking – anbefaler bank og laks

– Jeg tror verdens sentralbanker er beredt til å gjøre «whatever it takes» ut året og trolig inn i 2021, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

    Publisert 2. aug. 2020 kl. 14.16
    Oppdatert 2. aug. 2020 klokken 14.18
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 539 ord
    MER PENGETRYKKING: Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet tror pengetrykkingen vil eskalere ut året og trolig inn i 2021. Foto: Nordnet

    Etter at den foreløpige bunnen i aksjemarkedet ble nådd i midten av mars er de fleste indekser opp i størrelsesorden 30 til 45 prosent, mens realøkonomien på langt nær har bedret seg i samme tempo.

    – Mye av grunnen til den voldsomme stigningen på børsene er sentralbankenes voldsomme stimuli i form av pengetrykking. Den amerikanske sentralbanken (FED) har ledet an med store og kraftige stimulipakker, i form av rentenedsettelse og trykking av penger. Dette har også resten av verdens sentralbanker hevet seg på, og man ser i stor grad en inflasjon i alt av finansiell aktiva, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

    Han tror at sentralbankene har malt seg opp i et hjørne, noe som vil gjøre det vanskelig å slutte med stimuli.

    – Markedet diskonterer dette ved at blant andre edle metaller som gull og sølv, samt bitcoin stiger kraftig. Med et nærstående presidentvalg i USA, som allerede vakler på grunn av corona – tror jeg at Donald Trump vil gjøre alt han makter for å hindre at aksjemarkedet faller. Derfor tror jeg både pengetrykking og «helikopterpengene» til den amerikanske befolkningen uten jobb vil fortsette, sier Johannesen, og legger til:

    – På et eller annet tidspunkt vil den voldsomme pengetrykkingen få konsekvenser, men jeg tror verdens sentralbanker er beredt til å gjøre «whatever it takes» ut året og trolig inn i 2021.

    Dyrt priset

    Ifølge investeringsøkonomen er det kraftig momentum i digitale og miljøvennlige aksjer, som stadig setter nye høyder.

    – Dette kan helt sikkert fortsette en stund til, men ser man på verdsettelsen begynner mange slike konseptaksjer å bli ekstremt dyrt priset. Som investor vil man derfor stå ovenfor to valg. Er man ute etter moment og således større risiko, kan disse bransjene være interessante å se på. Er du derimot mer langsiktig og interessert i å finne «billige aksjer» ville jeg sett på finans- og lakseaksjer, sier han.

    Både finans og laks har hittil gjort det svakere enn resten av børsen, og Johannesen synes flere av aksjene i sektorene ser attraktive ut hvis man har på langsiktige briller.

    Mowi er favoritten

    Går man ned på enkeltaksjenivå og liker høy risiko, synes investeringsøkonomen det er naturlig å ta en titt på Nel, Kahoot! og Nordic Semiconductor.

    – Har du derimot en mer moderat risikoprofil synes jeg både sparebanker og laks ser interessante ut på disse nivåene. Min personlige favoritt innenfor laks er Mowi, som jeg selv eier, men både Salmar og Bakkafrost er også gode selskaper, sier han.

    Er du ute etter enda lavere risiko kan sparebanker være et godt alternativ, skal man tro Johannesen. 

    – Dette er selskaper som pr. i dag ser ut til å tape mye mindre enn fryktet, samt at boligmarkedet utenfor Oslo ser mer edruelig priset ut. Sparebanker har også historisk vist seg å være flinke til å omstille og tilpasse lokalt næringsliv gjennom de ulike konjunktursyklusene som fra tid til annen inntreffer, sier han, og fortsetter:

    – For min egen del har jeg valgt Sparebanken Midt Norge, men jeg liker også veldig godt Sparebanken Nord Norge og Sparebanken Vest. Dette er selskaper du kan eie på lang sikt og få gode utbytter på veien.