For kredittkortgjeld har renten til og med steget. I januar var gjennomsnittsrenten 18 prosent. I juli var dette steget til 19,73 prosent.
Skyhøyt over markedsrente
Forbrukslånsbankene funder seg i mindre grad i pengemarkedet enn ordinære banker. Likevel illustrerer utviklingen i pengemarkedsrenten hvordan finansieringssituasjonen er forbedret også for forbrukslånsbankene. I januar var gjennomsnittlig kredittkortrente 16,25 prosentpoeng over 3-måneders Nibor. Nå er gapet 19,5 prosentpoeng.
Synkende trend: Tallene fra Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret, viser fall i forbrukslån, men økende renter. Foto: Evry
– Vi ser generelt flate og stabile rentetall, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret.
– Det gjenspeiler at dette er usikrede lån, hvor bankene nok har en annen policy og rammevilkår enn for sikrede lån, mener han.
– Analysemiljøer har tidligere hevdet overfor oss at aktørene tar høyere priser enn risikoen ved det enkelte lån skulle tilsi, kontrer Realfsen, som råder kundene til å sjekke markedsprisene også på forbrukslån.
Færre betaler mer
Ikke bare synker faktisk usikret gjeld. Gjeldsregistrene viser også at mengden tilgjengelig forbrukskreditt inkludert ubenyttede kvoter er redusert med 10 milliarder kroner. Det betyr i praksis at nordmenn netto har kvittet seg med noen av sine kredittkort.
Av de kredittkortene som fortsatt ligger i lommebøkene, brukes også litt mindre av den totale kredittrammen, 28 prosent nå mot 30 prosent ved nyttår.
Ikke bare har totale kredittrammer og total kredittbruk sunket. Andelen av kredittkortgjelden som er rentebærende, ved at den ikke er betalt ved første forfall, har sunket fra 74 til 72 prosent i løpet av året.
Færre betaler renter på sin usikrede gjeld, og de har gjennomgående mindre rentebærende gjeld. Fordi renten de betaler ikke har fulgt rentenivået ellers ned, er dette likevel nok til å styrke forbrukslånsbankenes resultater.
Ny bølge?
I sommermånedene har imidlertid ikke-rentebærende kredittkortgjeld vist ny vekst. Dette er den siste månedens kredittkortbruk, som ikke utløser renter hvis beløpet blir betalt ved forfall.
Årrestad ser ikke bort fra at dette kan gi ny økning også i rentebærende gjeld utover høsten:
– Ikke-rentebærende gjeld har steget i det siste, og er nå nær nivåene fra før corona. Denne veksten har ikke stanset, og ikke-rentebærende gjeld økte med 1 milliard kroner i uke 33, sier han.
– Rentebærende gjeld er fortsatt på vei ned. Det skyldes at det er blitt vanskeligere å få lån, ved at flere har fått utfordringer i arbeidssituasjonen. Når bankene ser på inntekten før de innvilger lån, slår det ut, sier Årrestad.
– Dessuten har flere vært forsiktige med å bruke penger under corona, og mange har heller nedbetalt gjeld.
– Hvilken utvikling forventer du for usikrede lån i høst?
– Det blir spennende å se hvordan det slår ut at ikke-rentebærende kredittkortgjeld har økt. Spørsmålet er om folk betaler ned gjelden før det påløper renter.
