Registreringen er allerede innført langs deler av E39 i Agder og E6 i Hedmark og Trøndelag og skal etter planen innføres på flere strekninger i nær fremtid, skriver NRK.
Analysen skjer ved at systemet registrerer blåtannenheter som passerer de ulike målepunktene. Når samme blåtannenhet har passert to målepunkter, blir reisetiden regnet ut, og så blir opplysningene analysert for å dokumentere gjennomsnittlig reisetid til ulike tidspunkter. Ifølge Nye Veier blir alle data kryptert og trunkert slik at enkeltregistreringer ikke er lesbare.
Fagdirektør for teknologi Atle Årnes i Datatilsynet reagerer imidlertid på praksisen. Han mener at tross kryptering og trunkering, vil man kunne koble et passerende individ til en tidligere passering i sted og tid. Dermed er det behandling av personopplysninger, og det er et regelverk som må ivaretas.
– Det å bare sette i gang og plassere ut sensorer i det offentlige rom får oss til å reagere. Vi skal ikke ha det slik at en blir overvåket hele tiden. Å anonymt telle tallet på personer på et enkelt punkt kan gjøres uten å utfordre personvernet, sier Årnes.
Nye Veier opplyser at det er gjort uavhengige vurderinger av om det europeiske personvernregelverket GDPR gjelder for tiltaket, men at de vil gå i dialog med Datatilsynet om de mener at det trengs ytterligere tiltak for å sikre personvernet.
