<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
DESIGNLEGENDE: Italienske Pierre Cardin var en designlegende, som jobbet helt til han døde i en alder av 98 år. For et par måneder tilbake fikk han en egen dokumentar.  Foto: Getty Images

Italiensk designlegende død

Moteikonet Pierre Cardin ble 98 år gammel. 

Publisert 12. sep. 2020 kl. 08.43
Oppdatert 29. des. 2020 klokken 17.39
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1161 ord

Moteskaper, romfartsentusiast, businessmann. Pierre Cardin var den moderne renessansemann. Ikke bare var han med på å definere moten på 60-tallet, og kledde opp førstedame Jacqueline Kennedy og The Beatles. Han skal også ha vært den første som lanserte den noe rimeligere ready-to-wear-moten. Riktignok for rikinger med hakket tynnere lommebøker. Og han var heller ikke redd for å kaste seg ut i nye prosjekter, det være seg kunst, flyinteriør, restaurantbransjen eller samarbeid med lavprisbrillegiganten Specsavers.

Tirsdag ble det kjent at han gikk bort, i en alder av 98 år. Det melder det franske nyhetsbyrået AFP. 

« Klærne jeg foretrekker er plaggene jeg finner opp for en livsstil som ikke eksisterer enda, morgendagens verden. »
Pierre Cardin

Nedenfor kan du lese resten av saken Finansavisen skrev om Cadrin i september-utgaven av Premium, i anledning lanseringen av en dokumentar om hans liv: 

Det er med god grunn at Vogue omtalte han som en self-made og self-invented man. Tidligere i år fikk Cardins navn menge seg i celebert selskap med verdens største stjerner, da han fikk tildelt en gullstjerne på Palm Springs Walk of Stars. Og det med påskriften Designer, futurist.

SPACET: Pierre Cardin var kjent for sin fremtidsrettede design. Foto: Keystone / Getty Images

I den amerikanske dokumentaren House of Cardin utforsker P. David Ebersole og Todd Hughes moteskaperens imponerende sult etter å arbeide. Filmen hadde riktignok premiere i vinter, men er nå tilgjengelig for resten av verden.

Romfart på moten

Pierre Cardin skal ha vært ganske så lei klisjeen om å se kvinnen som en feminin blomst med store skjørt og timeglassilhuett, slik moteskapere som Christian Dior ville ha det på 50-tallet. Cardin satset derimot på å finne opp en egen sjanger, noe han bidro til på såkalte Space Age-moten på 60-tallet, sammen med designere som André Courrèges, Paco Rabanne og Mary Quant.

– Mote handler i essens om å prøve og se for seg det som ikke er laget enda. Om å dekke behov – symbolske, fysiske, samfunnsmessige – som ikke er dekket enda. Å kommentere en stemning som ligger og vaker i samtiden, sier kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

« Han åpnet opp døra til storskala lisensiering. »
Ragnhild Brochmann

– Når Cardin er med å sette rom-moten på kartet sier det også noe spesifikt om en designer som var ekstremt opptatt, ikke bare av NASA og romfart, men av etterkrigstidens teknologiske, forbrukerkulturmessige, kjønnsoverskridende frislipp. Ny tid, nye muligheter! Og etter hans mening – behov for en ny kjønnsnøytral drakt som speilet det han oppfattet som en radikalt ny dagsorden.

UNIFORM: I 1970 designet Cardin en rekke uniformer som forslag for britiske sykepleiere. Foto: Getty Images

Cardin introduserte motesultne ungdommer for strømlinjeformede minikjoler, futuristiske hodeplagg og eksperimentelle utskjæringer. Alt i hvitt, sølv, plast, lakk og Cardine - hans helt egen patent utviklet spesielt for design med skarpe kanter og fasonger, ifølge The Telegraph.

Kolleksjonene hans hadde ofte et gjennomgående tema, slik som romfartskolleksjonen fra 1964, eller da han i 1970 så for seg hvordan uniformene til sykepleierne ville se ut i fremtiden. Med miniskjørt, avslørende utskjæringer og elleville hodeplagg som minnet mer om astronauthjelmer - som går de hvite kysene brukt i den dystopiske romanen og tv-serien The Handmaid’s Tale en høy gang, kunne han ikke vært lenger unna hvordan uniformene i 2020 faktisk er utformet.

MOTEKULTURHISTORIKER: Ragnhild Brochmann. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Forkjærligheten hans for verdensrommet og fascinasjonen for den ukjente fremtiden og eventyret om mannen på månen var faktisk så stor, at han i 1971 besøkte NASA og ble den første sivile i verden til å få prøve romdrakten brukt av Buzz Aldrin, det andre mennesket som har satt foten sin på månen.

– Klærne jeg foretrekker er plaggene jeg finner opp for en livsstil som ikke eksisterer enda, morgendagens verden, sa Cardin i ettertid.

Fra fascisme til couture

Veien til catwalken i Paris var imidlertid ganske humpete for Cardin. Født i Venezia i 1922, måtte han flykte fra det gryende fascistregimet i Italia til Frankrike med familien sin som 2-åring. Han har selv sagt at han husker hvordan han skrek at han var blitt blind da toget kjørte inn i en tunnel og vognen hans ble bekmørk. Da den kjørte ut i dagslyset på den andre siden, tok den guttungen samtidig inn i en lys fremtid i Frankrike, skriver Vogue.

I 1945 ankom han Paris og begynte å jobbe for moteskapere som Paquin og Schiaparelli, før han ble hyret av Christian Dior som nylig hadde åpnet sitt eget motehus i lysenes by. Der fikk Cardin en drømmestart som skredder, før han i 1950 våget å starte sitt eget merke. I fasjonable Rue du Faubourg-Saint-Honoré åpnet han sin første parisiske boutique.

I motsetning til fremtidsmoten han ble så kjent for, var hans første design veldig i tråd med tiden - en elegant, rød kåpe med plisseringer. Allerede i 1954 kom et av hans største gjennombrudd, the bubble dress, som ble en suksess, også utenfor Frankrike.

HAUTE: Elizabeth Taylor snakker med Pierre Cardin. Sistnevnte er kledd i det som ser ut som en gassmaske i aluminium. Foto: Getty Images

Rebelsk businessmann

Da den driftige franskmannen i 1959 viste sin første ready-to-wear-kolleksjon i Paris, var det til bransjens forskrekkelse. Fire år senere ønsket han å gjøre haute couture ikke fullt så haute, og mer tilgjengelig for hvermannsen, og lanserte egen ready-to-wear-avdeling. Da satte motebransjen nesten croissanten i vrangstrupen.

Cardin ble faktisk bannlyst fra Chambre Syndicale de la Haute Couture, da han lanserte den noe rimeligere motekategorien, som han skal ha kommet rivalen Yves Saint Laurent i forkjøpet med.

– Pierre Cardin representerer flere viktige bevegelser: Bevegelsen fra haute couture til prêt-a-porter, middelaldrende til ung, fra høykultur til popkultur, fra subtil til flashy – han var den første med logoer på high fashion. Fra Europa til Asia – han var førstemann på det japanske markedet – og ikke minst, han åpnet opp døra til storskala lisensiering, sier Ragnhild Brochmann.

ÅRELANGT VIRKE: Cardin foran sin egen butikk i 1953. Foto: Reg Lancaster

Den rebelske businessmannen så tidlig verdien i å utvide motehuset sitt og merkevaren. Det startet for alvor i 1966 da han saumfarte Paris etter alle trillinger han kunne finne – for å vise sin frem første barnekolleksjon. Da han lanserte sin første herrekolleksjon, var det på 250 franske studenter, og han lanserte tidlig sin første herreduft, Pour monsieur. Alt i alt skal han ha puttet logoen sin på over 850 lisenser, ifølge WWD.

Moteskaperen med æresmedalje skulle bestandig være først ute. Han besøkte tidlig både Japan og Kina og startet med det et langt samarbeid på tvers av landegrenser. Han var den første til å holde motevisning på Den kinesiske mur, Den Røde Plass i Moskva og i India. Og i 1979 tok designet hans av i USA – bokstavelig talt. Cardin, hvis kun the sky is the limit, signerte en kontrakt med Atlantic Aviation om å lage interiør og eksteriørdesign av Westwind 1124-flyet. For hvorfor ikke?

– Han ville rope navnet sitt fra fjelltoppene, kloden over, og nølte ikke med å sette logo på hverken spisebestikk eller paraplyer. En modell mange, som Ralph Lauren og Gianni Versace, gjorde etter ham, sier Brochmann.