<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Offentlig underskudd for første gang på 25 år

SSB anslår at Norge i annet kvartal fikk underskudd i offentlig forvaltning på 83 milliarder kroner.

Publisert 2. sep. 2020
Oppdatert 2. sep. 2020
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 165 ord
Foto: Magnus Rørvik Skjølberg

– Tallene er usikre og kan bli revidert, men slik de står nå, ser vi sannsynligvis et kvartal med underskudd i offentlig forvaltning. Det er i så fall første gang siden 1994, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskap i Statistisk sentralbyrå (SSB), i en pressemelding.

I statistikken kommer det fram at Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) falt 9 prosent fra første til annet kvartal.

Underskuddet i offentlig forvaltning er målt ved nettofinansinvesteringer. Mens disse i første kvartal lå 22 milliarder kroner i pluss, falt de til 83 milliarder kroner i minus i annet kvartal.

Både oljeinntektene og inntektene fra skatter og avgifter falt kraftig.

– Statens inntekter har falt, og utgiftene har gått opp. Dermed har det offentlige skjermet privat sektor fra størsteparten av nedgangen i nasjonalinntekten. Motstykket er at staten for første gang på svært lenge går fra sparing til underskudd, forklarer Sletten.

Norge har i snitt hatt et overskudd i offentlig forvaltning på 10,7 prosent av BNP fra 2002 til 2019.

I annet kvartal 2020 lå tallet på minus 10,3 prosent.