– Det var et eventyr. Nå er det et mareritt

Tromsø minner nå mest om en spansk hotellby, mener en satiriker, som har laget sin egen syrlige byguide på Youtube.

«Welcome to Tromsø! The land of the midnight sun. It used to be called Paris of the North. But not anymore. It is more like Gran Canary of the north!», sier Amund Sjølie Sveen, som representerer kunstnerkollektivet Statex Collective.

Med over 20 suvenirbutikker i sentrumsgatene er byen unektelig preget av reiselivsfeber. På noen få år ble antallet hotellrom fordoblet. Men den økte kapasiteten ble slukt av utenlandske turister.

Så hvordan skal det gå med Nordens Gran Canaria når flyene står? Det fulle svaret får vi hverken av en kunstner eller tromsøværing.

Svaret får vi av en brite og en danske. Briten heter Chris Hudson og kommer fra Manchester, men er blitt en arktisk byborger med imponerende norskkunnskaper.

Hudson er adm. direktør i Visit Tromsø Region og får en del av æren for å ha bygget opp nordlysturismen.

– Det var et eventyr. Nå er det et mareritt, sier Hudson.

Næringen er rammet av en enorm usikkerhet.

– Det verste er å ikke vite hva som skjer, sier han og åpner døren til et møterom, plassert bak byens turistinformasjon.

Tromsø skiller seg fra resten av landet. På den ene siden var Tromsø heldig. Reiselivsnæringen her fikk med seg vinteren, som er høysesongen.

På den annen side skiller de seg fra resten av reiselivsbransjen i Norge. Høysesongen skulle ha startet nå.

Så stor er usikkerheten at klyngen Arctic 365 har leid inn Menon Economics. Hudson viser oss to søyler. Tapt omsetning fra sviktende utenlandsturister i år i Tromsø: 1,1 milliarder kroner.

Beregnet tap fra utenlandsturister neste år, 700 millioner kroner. I tillegg kommer tapet av en del norske overnattingsdøgn. Totalt er det snakk om en inntektssvikt for reiselivsnæringen i Tromsø på 1,8 milliarder kroner 2020 og 2021.

Hudson og hans medlemsbedrifter håpet lenge på at vintersesongen i år kanskje kunne gå som normalt. Nå ser de at den vil ryke.

– Det er en alvorlig situasjon, sier Hudson.

Veksten i Tromsøs reiseliv kom gjennom økt besøk fra utlandet. Fra å utgjøre 20 prosent av belegget i gamle dager steg andelen utenlandske gjestedøgn til rundt 40 prosent i fjor. Amerikanerne er den største gruppen.

Og briten må være ærlig. En utlending betyr mye mer for reiselivsnæringen enn en nordmann. En norsk besøkende i Norge legger i gjennomsnitt igjen 1300 kroner i døgnet inkludert overnattingen. En utenlandsk besøkende i Tromsø i vinterhalvåret legger i gjennomsnitt igjen 3.500 kroner i døgnet, inkludert overnatting.

Store navn til byen

Olav Thon, Christian Ringnes og Petter Stordalen satset hardt på Nordens Gran Canaria og vil satse enda hardere.

Petter Stordalens Choice åpnet signalbygget Clarion Hotel The Edge i 2013. Bygget som ligger helt ute på kaia er eid sammen med det lokale Pellerin. Året etter åpnet de Comfort Hotel Xpress Tromsø.

I februar reiste Petter Stordalen til Tromsø for å få lokalpolitikerne til å godkjenne hans planer om et hotell på 17 etasjer så fort som mulig. Sammen med to andre utbyggere har han sikret seg Kaigata 3 og vil bygget Prostneset Hotell, et nytt landemerke som er anslått å koste 500 millioner kroner. Hotellet skal ifølge Nordlys utvikles sammen med eiendomsutvikleren Hans Døsen Hoff og Profio.

Og Christian Ringnes’ Eiendomsspar vil utvikle 20.000 kvadratmeter i et område de kaller Mack Øst, sammen med partneren Ludwig Mack AS. Det er bryggeriets gamle industrieiendom som skal til pers. Mack Øst skal bli et nytt kultur- og opplevelsessenter. På en utfylling i sjøen, har de planer om å bygge et spektakulært hotell. «Den flotte plasseringen til hotellet vil kunne gi en fantastisk opplevelse for byens innbyggere og hotellgjester», skriver Eiendomsspar på sine hjemmesider.

Olav Thon har ikke oppført noe signalbygg, men er fortsatt godt representert, med Thon Hotel Polar og Thon Hotel Tromsø.

Samtidig skal det utvikles et nytt hotell på det som blir omtalt som Tromsøs Aker Brygge. På området Vervet er det tegnet inn et hotell som skal stå ferdig i 2022. For ett år siden ble det kjent at den internasjonale hotellkjeden Marriott vil gå inn og drive hotellet, som skal bli det største i Nord-Norge.

Krever omstilling

Men tilbake til virkeligheten. Chris Hudson mener reiselivsnæringen nå må gjennom en omfattende omstilling.

Det er bare ett problem. Mange av dem som skal være med på omstillingen sitter hjemme.

Hans eget selskap hadde 26 ansatte på jobb i vinter. Nå har det ti. Noen er permitterte, mens noen ikke har fått fornyet kontrakt.

– Vi er klare for å omstille oss. Men når du skal gjennom en omstilling må du ha de kloke hodene rundt bordet. Du må ha de beste med.

Det betyr at folk må tilbake på jobb. Dessuten mener han næringen trenger hjelp til å gjennomføre en omstilling.

– En omstilling koster penger. Vi trenger hjelp. Permitteringsordningen i Norge er god, men den hjelper ikke i et taktskifte. Vi mener en lønnsstøtteordning er mye mer produktiv. Og det koster staten det samme, sier Hudson.

Den store faren er at næringen mister talentene. Mange av disse kan flytte andre steder.

– Vi har brukt mye tid og penger på å bygge opp en kompetent næring. Denne kompetansen må vi ikke miste, den er vanskelig og tidkrevende å bygge opp igjen. Vi står overfor et komplekst problem.

Tromsø er en liten by for de som kommer langsveisfra. Men en stor reiselivsby for de som bor her.

– Krisepakken for reiselivet har i stor grad kommet reiselivet i Sør-Norge til gode. Vi har fått endel, men ordningen forsvinner når vi går inn i vår viktigste sesong. Vi føler at regjeringen ikke har tatt på alvor hva corona betyr for årets vintersesong.

Det var 4.500 ansatte i reiselivsnæringen i Tromsø før corona. Nå er mellom 70 og 80 prosent av disse permitterte.

– Alle snakker om hva Norge skal være etter oljen. Reiselivet blir ikke nok verdsatt i den sammenheng. Våre naturgitte forutsetninger gir oss helt unike fordeler for å bygge et bærekraftig reiseliv som kan skape verdier om 50 og 100 år. Hudson mener regjeringen ikke ser den verdien.

Visit Tromsø har rundt 200 medlemmer. Over halvparten av dem er ulike aktivitetsleverandører. Så langt kan det bare meldes om én konkurs i opplevelsesbransjen som vi vet om og den var ikke nødvendigvis corona-relatert.

– Vi tror ikke ting tar seg opp før vinteren 2022/2023. Inntektstapet vil bli enormt. Noen konkurser blant mindre selskaper er ikke unormalt, men vi kommer også til å se at sunne bedrifter som har brukt egenkapital på å bygge opp en god forretning vil få likviditetsproblemer. Mister vi disse er det et stort tap for næringen.

– Hvor omfattende kan problemet bli?

– Hvis vi ikke får til omstillingen kan vi i verste fall se en konkursbølge her oppe i nord. Og det rammer ikke bare typiske reiselivsbedrifter. I gjennomsnitt har byen hver dag 3.500 midlertidige innbyggere. Disse spiser ute og handler i butikkene. De er bensin for hele byens servicetilbud.

Julen ble høysesong

Men vi må også spørre dansken. Poul-Henrik Remmer er hotelldirektør ved byens store landemerke, Scandic Ishavshotell.

Han jobbet ved Radisson i Kuwait City i tre år. Temperaturen kunne være opp mot 50 grader på det varmeste. Å komme til Tromsø, som han gjorde i 2002, var en stor overgang. Der fikk han først jobb som assisterende hotelldirektør ved byens Radisson-hotell.

Han har vært med helt siden den tiden da gullet i reiselivet var pensjonistene på busstur som stoppet en dag i Tromsø på vei til Nordkapp. På den tiden brukte hotellene å stenge i desember. Nå er desember en av de beste månedene.

– Etterhvert måtte vi begynne å legge vår egen julefeiring til påske, spøker dansken.

I 2012 kom Smarthotel. Året etter kom Clarion Hotel The Edge. Og i 2014 åpnet Comfort Hotel Xpress Tromsø. Remmer holdt seg fast som sjef for Ishavshotellet.

– Vi fikk en fordobling av kapasitet på noen få år. 700 - 800 rom på kort tid. Vi var selvsagt skeptiske til hvordan det skulle gå, men markedet absorberte den nye kapasiteten.

Det ble vekst innen kurs og konferanse og vekst i vinterturismen fra utlandet. Den internasjonale filmfestivalen ble i sin tid lagt til januar fordi det var en stille måned. Det samme med konferansen Arctic Frontier, som har lagt beslag på så mange som 1.000 rom en uke hver vinter. Så kom vinterturismen og byen manglet plutselig hotellrom i mørketiden.

– Og det ble nesten umulig å oppdrive et restaurantbord i byen, forteller Remmer.

Det var et eventyr.

– Vi har greid å få mange turister som aldri har sett snø før. De kommer fra subtropiske områder. Mange fra Australia, som har sommerferie når vi har vinter. De har tid til å reise på denne tiden av året og de bruker penger.

– Hvordan blir denne vinteren?

– Det er helt umulig å si. Vi har ingen store forhåpninger. Ting skjer på veldig kort varsel.

Han har måttet permittere mange.

– Vi kom fra et veldig høyt nivå til et nivå ingen kan huske å ha sett. Vi har permittert folk. Vi er hardt rammet. Folk som har fått tilbud om jobb andre steder har jeg ønsket lykke til. Det er det eneste riktig å gjøre, når usikkerheten her er så stor.

– Hva hvis bryteren plutselig skrus på?

– Jeg tror ikke det skjer plutselig. Jeg håper på normal drift fra midten av neste år.

I tillegg til å være hotellsjef er Remmer lokal leder i NHO Reiseliv. Han gir gjerne et spark til Airbnb.

– Det er over 1.000 enheter til leie i Tromsø gjennom vinteren. Det tilsvarer tre store hoteller. Men det finnes ingen regulering eller registrering av denne trafikken. Det fikk vi smertelig erfare under corona.

Han mener det må komme krav og retningslinjer for de som leier ut leiligheter gjennom Airbnb og minner om at mange utleiere velger å droppe studenter og hele leie ut til turister.

– Som et minimum bør eierne levere et egenerklæringsskjema som sier noe om brannsikkerhet, behandling av gjestene og andre viktige opplysninger. Da coronaen kom ble det klart at kommunen ikke hadde noen oversikt over alle turistene som var i byen og leide gjennom Airbnb. Hotellgjestene kunne de derimot få oversikt, og også komme i kontakt med, i løpet av noen få timer, sier Remmer.

Stordalens optimist

Knapt noen norsk by kan by på en større fauna av fartøyer fortøy til bryggene i sentrum. Den vakre treskøyta Hermes II ligger stolt foran Stortorget. Tre ulike turistferger fra Arctic Explorer ligger ved samme kai og savner turiststrømmene.

I småbåthavnen er det seilbåter, cabincruisere og overmotoriserte RIB’er. Frysetråleren Tønsnes, Kystverkets MS Lyngøy og den klassiske fiskeskøyta Vikabuen er alle blikkfang ved bryggene.

Morten Sæther har funnet sin plass et steinkast unna. Han gikk inn i jobben som hotelldirektør ved Comfort Hotel Xpress Tromsø i januar 2016.

– Byen hadde fått 650 nye hotellrom i løpet av kort tid. Vinterturismen hadde begynt å ta av. Det var ufattelig spennende, sier han.

Og spenningen ble ikke noe mindre etter som årene gikk. I februar i år hadde hotellet 95 prosent belegg. Og Sæther satte ny rekord i vekst. Hotellmålestokken revpar vokste med 11 prosent. (Omsetning delt på antall tilgjengelige rom).

Men på disse tider var det også blitt kjent at Asia var rammet av en virusspredning.

– Vi fikk rundt 60 avbookninger i februar. Men disse solgte vi lett ut igjen, forteller Sæther.

Etterhvert begynte han å lage prognoser på hvordan det som skjedde i Asia kunne påvirke hotelldrift Tromsø. For hver dag som gikk viste det seg at prognoser var vanskelig å lage. Så kom myndighetenes pressekonferanse og lyset gikk av. Comfort Hotel Xpress Tromsø ble stengt fra 31. mars til 18. juni.

– Men vi gikk ikke inn i en krise, på samme måte som turistnæringen i resten av Norge. Vi kom ut av en kjempesesong. Egentlig hadde vi en myk landing.

Og sommeren ble bedre enn fryktet. Besøket fra Finland, selv om det er lite, økte med 400 prosent. Det kom endel fra Nederland og Tyskland, i tillegg til norske besøkende.

– Tromsø har aldri vært en sommerdestinasjon, men vi leverte ok i sommer.

Og det viser seg at Sæther er byens største optimist. Han tror at denne vinteren kan bli bra.

– Asia begynner å friskmeldes. Grensene begynner å åpnes. Jeg tror på turister fra Asia til Tromsø i vinter.

– Er ikke det vel optimistisk?

– Jeg merket i sommer at det ikke skulle mye til før folk begynte å komme. Vi fikk turister fra Europa. Lysten og viljen til å reise er der. Det er et oppdemmet ønske om å komme seg ut. Hvis vi får en kombinasjon av mindre spredning av smitte og at flyselskapene øker antall flyvninger til Tromsø så kan det bli bra.

Turistsjefen synes hotellsjefen er vel optimistisk:

– Jeg er ikke fullt så optimistisk. I fjor var USA vårt største utenlandsmarked. Det skal svært mye til at amerikanerne vender tilbake denne vinteren, sier Chris Hudson, som forøvrig er på vei ut av jobben som reiselivssjef.

– Det høres ut som jeg lager krisestemning, men dette er noe jeg mener. Jeg ser at det er på vei til å skje, sier briten.