Publisert 2. okt. 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 494 ord
UFRITT MARKED: Det meste i bokbransjen er eid av de fire største forlagene, og små og store konkurrenter presses ut av markedet, skriver Trude Helén Hole. Foto: Privat
I 2018 klaget Ebok.no Cappelen Damm inn for Konkurransetilsynet for misbruk av sin dominerende posisjon, for å hindre konkurranse og kreve urimelige priser på lydbøker. Samme år publiserte nevnte via Storytel tre av mine bøker som lydbøker, og jeg ønsket som forfatter og bokhandler at disse ble distribuert via min egen nettbutikk Featherbook.no.
Dette ble blankt avvist av Cappelen Damm. Dette er smålig, sterkt kritikkverdig og brudd på Bokavtalen §3.1 og Boklovens §9 Skaffe- og leveringsplikt.
Bøker fra små forlag plasseres lengst bak i butikkhyllene, vel å merke om de blir tatt inn, hvilket er sjelden
Det meste i bokbransjen er eid av de fire største forlagene, og små og store konkurrenter presses ut av markedet. Adm. direktør Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm mener de nye anklagene er absurde, men historien sier noe annet. Nylig ble de fire store forlagene dømt for å ha presset leverandøren Interpress ut av markedet, med det resultat at de sitter på et distribusjonsmonopol – hvilket er rimelig absurd.
Bøker fra små forlag plasseres lengst bak i butikkhyllene, vel å merke om de blir tatt inn, hvilket er sjelden. Dette er totalt absurd i en bransje der leselysten går ned nettopp fordi bransjen er navlebeskuende, kommersiell og lite fornybar. Nevnte praksis er uetisk og ekskluderende, og hindrer fremvekst av ny litteratur og nye forfatterstemmer.
Et annet eksempel er Kulturrådet. Våre største forlagseiere har fått utvikle et lite konstruktivt oligopol der all konkurranse feies av banen. Økonomiske muskler vinner. Et konkret eksempel på dette er Kulturrådets innkjøpsordning, som i praksis er grov forskjellsbehandling mellom stor og liten. I 2019 ble påmeldingsgebyret pålydende kr 10.000 kroner fjernet, hvilket resulterte i at små aktører fikk en reell mulighet til å bli kjøpt inn til bibliotekene. De store forlagene fikk konkurranse, og det ble skreket så høyt om økningen på 74 bøker fra 2016 til 2019 at gebyrordningen gjeninnføres, med det resultat at kun store forlag får innpass i biblioteker – i praksis en absurd forskjellsbehandling basert på økonomi!
Med andre ord er mye absurd i bokbransjen. Forskjellsbehandling basert på størrelse og økonomi er nettopp nevnt. Hvordan de gamle mastodontene prioriterer profitt og med det kveler en hel bransje er rimelig absurd.
Jenssen, som stadig kommer med vås, bør etterhvert komme ned fra sin høye hest
Et annet grotesk eksempel på absurditet er hvordan forfatterne, som er selve byggesteinene i bransjen og grunnlaget for forlagenes eksistens, må ta til takke med stusslige 15 prosents inntektsandel for egne verk, hvilket utbetales kun én gang i året. I en verden som styres digitalt.
Det faktum at alle som arbeider i bokbransjen – inkludert Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm med en årslønn på cirka 5 millioner kroner – mottar lønn hver eneste måned for forfatternes arbeid unntatt forfatterne selv, er absolutt ikke greit. Det er fullstendig absurd!
Jenssen, som stadig kommer med vås, bør etterhvert komme ned fra sin høye hest, stikke fingeren i jorden og kjenne litt etter. Den er varm!
Trude Helén Hole
Forfatter