Publisert 6. okt. 2020 kl. 21.01
Oppdatert 11. okt. 2020 klokken 08.28Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 580 ord
Hadia Tajik (Ap). Foto: NTB
Tre forskere fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NMBU har, på oppdrag fra regjeringen, forsøkt å finne effekten av formuesskatten på små og mellomstore bedrifter.
Svaret kom mandag, og Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Hadia Tajik, sier at rapporten «må fortone seg som et mareritt for Høyre som stadig forsøker å rettferdiggjøre at mindre formuesskatt skaper flere arbeidsplasser», og «Høyre må føle seg rimelig avkledd».
Forskerne har nemlig funnet ut at høyere formuesskatt gir økt sysselsetting og at gjør at eierne tar ut mindre i utbytte og lønn.
Det er som å si at vannet renner oppover, og det er jo et mareritt.
Forskerne har sett på små og mellomstore bedrifter (flere titusener, hevder de), og de er faktisk små. I gjennomsnitt betalte eierne 28.700 kroner i formuesskatt pr. år.
Her burde det ha blinket gult eller rødt for forskerne, for mye tyder vel på at det for eierne, de som betaler formuesskatt, er så små beløp at det blir krevende å si at det blir flere ansatte ved å øke formuesskatten. For de fleste eiere blir det vel hipp som happ hva som skjer med 28.700 kroner, og noe opp og noe litt ned. Det er en julegave, mer eller mindre.
Å bombastisk hevde at «økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier», blir ikke bare useriøst, det må være langt fra forskning. I hvert fall langt fra sunn fornuft.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier da også at «det er bakvendt å tro at vi vil få flere jobber i bedriftene ved å øke beskatningen av dem. Rapporten har en litt pussig hovedkonklusjon».
Pussig er forbokstaven.
Påstanden om at eierne tar ut mindre i utbytte og lønn hvis formuesskatten øker, er jo spinnvill. Hvis skatten øker, hvor skal da pengene komme fra om de ikke kommer fra bedriftene? Må vi alle begynne med Lotto, hvor muligheten for gevinst er usannsynlig liten, eller må vi melde oss inn i pokerlag?
Nå skal vannet renne oppover
Når det gjelder den økte sysselsettingen ved økt formuesskatt, blir forskerne temmelig livsfjerne. De bygger på at «dersom eieren kjøper en maskin i foretaket, må han fortsatt betale formuesskatt av maskinen (riktignok med redusert verdsetting for ‘arbeidende kapital’). Men om han bruker pengene på ansatte, vil investeringen fritas for formuesskatt. Dette skyldes at de verdier et foretak har i egenskap av sine ansatte ikke inngår i noe balanseregnskap. Dette gjør at investeringer i foretakets arbeidskraft blir et slags ‘skattehull’, litt på samme måte som den lave verdsettingen av boliger (25 prosent) trolig gjør at formuesskatten får oss til å investere mer i bolig enn vi ellers ville gjort».
Altså, skatteyteren som kanskje får 10.000 kroner i mer formuesskatt (det er slike småbeløp man forsker på), sitter og vurderer dette opp mot å ansette flere folk eller betale mer for såkalt humankapital.
Og alle vet at om vi ansetter en ny person, snakker vi om årlige kostnader for bedriften på mellom en halv og en million kroner. Slike kostnader blir ikke lettere ved økt formuesskatt.
Dette er rimelig opplagt for de fleste andre enn Frischsenter-forskerne, og det blir, helt korrekt, et mareritt å høre på venstresidens lovsang om høyere formuesskatt det kommende året.
Nå skal vannet renne oppover og eierne vil investere vilt i nye ansatte for å unngå formuesskatt. Vi har aldri tidligere hørt noen snakke om denne «omplasseringseffekten», som forskerne kaller det, men Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre er helt sikkert troende.
Et mareritt.