Tidligere regnestykker viser at inntektene fra vareeksport kan øke med 29 milliarder kroner over ti år hvis Norge får på plass en slik avtale.
Nå legges helt andre tall på bordet.
Nærings- og fiskeridepartementet har nemlig regnet på nytt, nå med utgangspunkt i en studie som svenske Kommerskollegium står bak. I denne studien beregnes det at frihandelsavtaler kan føre til en økning i handelen på 50–170 prosent over ti år.
I så fall kan det bli snakk om 47–160 milliarder kroner i økte inntekter fra eksport til Kina.
– Det er store tall. Det sier noe om potensialet i handel for verdiskapning, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Norge er nå i sluttfasen av forhandlingene med Kina. Nybø kan ikke love at det blir enighet allerede i år, men er klar på at det ikke vil drøye lenge.
– Vi snakker om måneder heller enn år, sier hun.
Delegasjonene har ikke møttes fysisk til en full forhandlingsrunde siden september i fjor. Da var de samlet i Wuhan, den kinesiske millionbyen der koronautbruddet ble oppdaget om lag tre måneder senere.
I ettertid har diskusjonene fortsatt på epost og i videomøter, med utveksling av tekstforslag fram og tilbake. Den heldigitale arbeidsformen har forsinket framdriften.
– Det er krevende forhandlinger, sier Nybø.
– Men vi tar sikte på at vi også kan avslutte forhandlingene digitalt, slik at vi ikke er avhengige av å kunne møtes fysisk igjen.
Kina er det klart største av markedene Norge er i handelssamtaler med. Men forhandlinger er også i gang med Ecuador, India, Malaysia, Thailand og Vietnam.
Alt i alt tror Nærings- og fiskeridepartementet at avtaler med disse landene kan gi Norge økte eksportinntekter på 70–200 milliarder kroner de neste ti årene.
– Dette viser hva frihandel faktisk har å si, sier Nybø.
– Men det er et politisk klima i disse dager der internasjonale handelssystemer er under press, og der flere stiller spørsmål ved verdien av frihandel. Vi ser at proteksjonismen er økende.
Nøyaktig hvor mye eksportinntektene vokser, er avhengig av den økonomiske veksten i Asia og utviklingen i handelsmønstrene globalt.
Departementet har ikke regnet ut hva avtalene vil bety for importen av varer til Norge.
I forhandlingene med Kina skal tollsatser på sensitive produkter, handel med tjenester, regelverket for investeringer og spørsmål knyttet til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter ha vært noen av de vanskelige spørsmålene.
Etter det NTB kjenner til, er det fortsatt avstand i flere spørsmål.
Men innsynet i prosessen er begrenset, og nøyaktig hva uenighetene består i vil Nybø ikke si noen ting om. Hun nøyer seg med å si at alt vil komme for en dag når den ferdige avtalen legges fram for godkjenning i Stortinget.
– Noen spørsmål er viktigere for Norge, og noen er viktigere for Kina. Men jeg kan ikke gå inn på hvilke områder det er snakk om, sier Nybø.
– Det er alltid slik i en forhandling at man må holde kortene litt inntil brystet.
(©NTB)
