<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 12. okt. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 511 ord
BOOM: Selskaper med grønnstenk har fosset frem på Oslo Børs i år. Her fra børsnoteringen av Aker Carbon Capture i august. Aksjen er opp 113 prosent på én måned. Foto: Iván Kverme

Grønn teknologi er ikke alltid ESG

Det er nødvendig med en begrepsavklaring, skriver Susanne Gløersen i SEB Norge og Melanie Brooks i CARN Capital.

Begrepet «ESG-aksjer» har tatt av i finansmedia og blant andre aktører i markedet, også enkelte selskaper omtaler seg selv som «ESG». I det siste har vi i Finansavisen kunnet lese om både «ESG-babyer» og «ESG-raketter», men hvor det i realiteten har dreid seg om grønne teknologiselskaper. I en tid da stadig flere er opptatt av å investere pengene sine med hensyn til bærekraft, er det nødvendig med begrepsavklaring.

ESG handler altså om et selskaps prosess og drift, og ikke primært produktet de selger (som grønn teknologi)

Susanne Gløersen. Foto: SEB Norge
Melanie Brooks. Foto: CARN Capital

ESG står for Environmental, Social og Governance, og er et objektivt uttrykk for hvordan selskaper på tvers av sektorer håndterer miljø, sosiale forhold og eierstyring i sin virksomhet. ESG handler altså om et selskaps prosess og drift, og ikke primært produktet de selger (som grønn teknologi). ESG er noe alle selskaper må ha et forhold til, men hvorvidt et selskap gjør det «bra» eller ikke innen ESG er en annen sak.

Å kalle et selskap for en «ESG-aksje» burde si noe om hvor god selskapet er til å håndtere vesentlige ESG-spørsmål i sin virksomhet. Eksempler er utslippsintensive industriselskaper som jobber med å redusere CO2-utslipp i egen produksjon, eller IT-selskaper som jobber med datasikkerhet. Andre ESG-temaer kan være materialbruk, mangfold eller ansvarlig betaling av skatt. For investorer kan en positiv tilnærming til ESG eksempelvis tjene som et signal om god risikostyring og dyktigheten av den overordnede ledelsen av selskapet.

Et grønt selskap, derimot, er noe annet. Det er selskaper som leverer produkter, tjenester og teknologier som direkte eller indirekte bidrar til å eksempelvis redusere utslipp. Her vil den mye omtalte EU-taksonomien også bistå med å avklare hvilke selskaper som kan defineres som grønne.

Misforstå oss rett, det behøver ikke være enten «ESG» eller «grønt». Ledende investorer søker å allokere kapital til selskaper som både har bærekraftige forretningsmodeller og produkter godt rigget for omstillingen til lavkarbonsamfunnet, og samtidig se en solid håndtering av vesentlige ESG-faktorer i selskapers drift og produksjon.

Vårt poeng er at det hjelper å ha tungen rett i munnen når det er snakk om henholdsvis ESG og grønn teknologi. Å bruke disse begrepene om hverandre kan bidra til uklarhet og i verste fall en mulig misallokering av kapital. Mange institusjonelle og privatinvestorer søker å investere både bærekraftig og grønnere. Det er både kjedelig og uheldig om investorer velger å gå inn i «ESG-fond» med mål om å eksponere seg mot og ta del i grønne teknologiselskaper, bare for å finne ut at de har investert i Visa, H&M og Pepsi.

Finans og næringsliv spiller en avgjørende rolle for å sikre overgangen til et lavkarbonsamfunn og bærekraftig økonomisk utvikling innen rammene til Parisavtalens og FNs bærekraftsmål. Investorer og bedriftsledere søker veiledning, det samme gjør konsumenter og privatsparere. Da har medier som Finansavisen en viktig rolle å klargjøre heller enn å bidra til begrepsforvirring.

Susanne Gløersen

Leder for klima og bærekraftig finans i SEB Norge

Melanie Brooks

Leder for bærekraft i CARN Capital