Republikanerne er faste i troen på at skattelettelser til næringslivet og de rikeste vil få det til å dryppe på alle andre, øke investeringene og lede til økonomisk vekst. Historien forteller noe annet.
Ronald Reagan innførte store skattelettelser i 1981, men den store veksten uteble. Underskuddet på statsbudsjettet vokste derimot kraftig og etter bare to år så Reagan seg nødt til øke skattene igjen. Han fortsatte deretter å øke dem gjennom hele sin presidentperiode.
Da Reagan forlot det Hvite hus åtte år senere, var budsjettunderskuddet likevel doblet til nærmere 1.400 milliarder kroner, delvis takket være et forsvarsbudsjett som hadde økt med 35 prosent.
Amerikanske fagforeninger var knust, timelønna til vanlige arbeidere var gått ned, andelen som levde under fattigdomsgrensa var økt og USAs rikeste var rikere enn noensinne.
George H.W. Bush kritiserte Reagans «voodoo-økonomi» og samarbeidet med Demokratene for å rydde opp. Skattene ble økt ytterligere, men budsjettunderskuddet var likevel økt med ytterligere 900 milliarder kroner da han fire år senere måtte overlate Det hvite hus til demokraten Bill Clinton.
Clinton økte skattene ytterligere i et forsøk på å få ned underskuddet, til sterk kritikk fra Republikanerne som hevdet at det ville rasere amerikansk økonomi. Det gjorde det ikke. USA opplevde kraftig vekst og underskudd ble til overskudd.
I 2001 overtok George W. Bush som president og gjennomførte tradisjonen tro flere skattekutt de neste årene. Republikanerne hevdet nok en gang at dette ville få fart på økonomien , men bommet på nytt.
Bush etterlot seg i stedet en boligboble som raserte USAs økonomi og som bidro til den største økonomiske nedgangen siden 1930-tallet. Han etterlot seg også et astronomisk underskudd på 13.000 milliarder kroner.
Da demokraten Barack Obama flyttet inn i Det hvite hus i 2009, innledet han et storstilt program for økonomisk gjenreisning . Han økte også skattene for de rikeste , nok en gang til sterke protester fra republikanerne som hevdet at det ville knekke USAs økonomi.
Obama lyktes, og da han overlot presidentposten til Donald Trump, var underskuddet mer enn halvert . USA kunne også se tilbake på åtte år med sammenhengende vekst.
Noen anerkjennelse fra Republikanerne fikk Obama imidlertid ikke, og få måneder etter at han overtok, sørget Trump på nytt for skattelettelser for amerikanske bedrifter og USAs rikeste.
Nok en gang ble det argumentert med at dette ville få fart på amerikansk økonomi, og Trump lovet en årlig vekst på opp mot 6 prosent. Heller ikke denne gangen slo det til, noe som ble klart lenge før koronapandemien rammet USA.
I 2018 vokste USAs bruttonasjonalprodukt med 2,9 prosent, året etter med 2,3 prosent . I år ventes det ifølge OECD å krympe med 3,8 prosent.
Trump lovet i valgkampen å nedbetale USAs astronomiske gjeld , men gjelda har i stedet vokst og har nå passert 27.000 milliarder kroner.
Trump skylder på omverdenen og har gått til handelskrig mot Kina, Europa, Canada og Mexico. Det har verken redusert USAs handelsunderskudd eller fatt fart på økonomien, tvert imot.
I årets åtte første måneder var USAs handelsunderskudd med omverdenen på hele 3.850 milliarder kroner og høyere enn på 14 år.
Trumps lovede investeringer har uteblitt, og selv erkeamerikanske merkevarer som Harley-Davidson har flagget ut deler av sin produksjon.
Den kraftige lønnsveksten Trump lovet, har også uteblitt, men på de amerikanske børsene er det fest. Både S&P 500-indeksen og Nasdaq har satt rekord etter rekord i år.
USAs dollarmilliardærer gjør det også godt og økte formuene sine med 22 prosent bare fra april til juli i år, viser en fersk rapport. Nå er de til sammen gode for over 33.000 milliarder kroner.
Millioner av andre amerikanere er samtidig kastet ut i arbeidsledighet eller tvunget til å jobbe deltid som følge av koronakrisen, og i august var det 10 millioner færre sysselsatte enn i februar.
USA slet fra før med stor fattigdom, og 34 millioner amerikanere levde i fjor under den offisielle fattigdomsgrensa.
Mens 9,1 prosent av USAs hvite levde under fattigdomsgrensa, var andelen 18 prosent blant svarte og 22 prosent blant dem med latinamerikansk bakgrunn.
Stadig flere amerikanere lever fra hånd til munn , og 28 prosent av dem som leier bolig, vet ikke om de makter å betale neste måneds husleie. Blant dem med latinamerikansk bakgrunn gjelder dette fire av ti.
Drøyt 26 millioner amerikanere var i fjor også helt uten helseforsikring, men president Donald Trump fastholder at USA er «verdens beste land». Flere av hans landsmenn har imidlertid begynt å tvile.
(©NTB)
