Mer netthandel og massiv fjerning av parkeringsplasser gjorde allerede livet surt for mange butikker og gårdeiere i Oslo sentrum. Så kom coronapandemien på toppen.
– For handelen var dette en krise vi ikke hadde noen tidligere erfaringer med, uttaler Bjørn Næss, leder i Oslo Handelsstands Forening (OHF) i en fersk rapport fra den Oslo-baserte næringsmegleren Colliers International.
– Handel i det sentrale Oslo fikk de største problemene. Sentrum har svært få husholdninger (rundt 1.500), og siden folk ble oppfordret til å holde seg hjemme, ble det butikker og lokale kjøpesentre i utkanten som greide seg best.
Billigere å etablere butikk
At stadig flere handler andre steder, får konsekvenser for leienivået. Midtre del av Karl Johans gate mellom Kirkegata og Akersgata, samt deler av Nedre Slottsgate, har i mange år vært Norges dyreste strøk for leie av butikk- og serveringslokaler.
Men der leieprisene svingte mellom 20.000 og 25.000 kroner pr. kvadratmeter i året for ett år siden, er nivået nå redusert til mellom 13.000 og 18.000 kroner.
Hegdehaugsveien, som tidligere var kjent som en handlegate for eksklusive klær, har mistet mye sin gamle status. Der kan man nå leie lokaler for bare 3.000 kroner meteren, og videre opp til et toppnivå på 7.000 kroner – ned fra et intervall på 5–8.000 kroner i fjor.
Det er ganske alvorlig. Men det er enda mer alvorlig å ikke få leid ut disse lokaleneCharlotte Christensen, Colliers International
– I Oslo sentrum er det et press med økt ledighet, og det tar lengre tid å fylle lokaler. Leienivåene er nok gått ned, sier Charlotte Christensen, direktør for utleie i Colliers International.
Mange års nedtur
Særlig ille er det for handelslokaler ved trafikknutepunkter, ettersom folk reiser langt mindre. I mars og april falt antallet reisende ved Oslo S med nesten 80 prosent, ifølge OHF.
Leieprisfall i sentrale Oslo-strøk
| Område | Prisnivå i 2019 (snitt pr. kvm.) | Prisnivå nå (snitt pr. kvm.) | Endring |
| Karl Johans gate ved Egertorget | 22.500 kr | 15.500 kr | -31 % |
| Karl Johans gate ved Kirkeristen | 12.500 kr | 10.500 kr | -16 % |
| Grensen, Torggata og Akersgata | 7.500 kr | 6.000 kr | -20 % |
| Hegdehaugsveien og Bogstadveien | 8.000 kr | 6.500 kr | -19 % |
| Grünerløkka | 7.000 kr | 5.000 kr | -29 % |
– At toppnivået på Karl Johan faller fra 25.000 til 18.000 kroner meteren høres dramatisk ut?
– Det er ganske alvorlig. Men det er enda mer alvorlig å ikke få leid ut disse lokalene, sier Christensen lakonisk.
Colliers International publiserer sin markedsrapport om handelsnæringen årlig. Også da Finansavisen omtalte fjorårets versjon, hadde leieprisene falt. Som året før der igjen.
I rapportene forsøker næringsmegleren likevel å fremheve mulighetene som finnes i den prekære omstillingen som må til.
– Mange av butikkene har omsetningsbasert leie. Hvordan tror du leienivået vil være ett år frem i tid?
– Det er et godt spørsmål, men det er ikke et enkelt spørsmål. Vi opplever at pågangen av nye konsepter er ganske stor. Oppi dette ser vi nye konsepter som dukker opp og tenker litt annerledes, sier Christensen.
– Kan disse konseptene dekke opp for fallet?
– Vi må rett og slett vente og se. Det som er klart er at forretningsmodellene endrer seg. Det gjelder å finne de rette aktørene som ser hvor veksten kan komme. Det er mange nye aktører som kommer inn.
– Men tilsynelatende på et lavere leienivå?
– Ja, det er mange ganger riktig, samtidig som nye leiemodeller også kan gi en god oppside dersom konseptene treffer riktig.
Østkantpris på Tjuvholmen
To strøk som ikke ble analysert spesifikt i fjorårets rapport er Aker Brygge og Tjuvholmen, som har noen av landets desidert dyreste leiligheter og kontorlokaler.
På Aker Brygge koster et butikk- eller serveringslokale mellom 5.000 og 10.000 kroner pr. kvadratmeter i året. De høyeste prisene oppnås naturlig nok i første rekke mot fjorden.
På Tjuvholmen er det derimot gunstig å etablere seg i første etasje.
Her koster et lokale mellom 3.000 og 5.000 kroner pr. kvadratmeter – med andre ord det samme som i den nederste delen (les: den dårligste) av Thorvald Meyers gate på Grünerløkka.
Kjapp innovasjon
Men ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe, heller ikke en verdensomspennende pandemi. Colliers International påpeker at krisestemningen har gitt et kraftig dytt i innovasjonen.
Næringsmegleren mener covid-19 har tvunget mange bedrifter til et nivå det normalt ville tatt mellom tre og fem år å komme til.
– Vi har sett en trend over tid at retail har slitt med omstillingen. Da Norge stengte ned, så vi plutselig veldig mange innovative tiltak. Mange av planene gårdeiere har hatt for endring av butikkmiks er kommet mer i top of mind. Retailere har for eksempel tilbudt kundene shopping på FaceTime, og det er stort fokus på ny teknologi og innovasjon, sier Christensen.
