Storavisen peker i sin sak på kontrasten mellom Trump-leirens angrep på motstander Joe Biden for å være myk overfor Kina og det faktum at Trump selv har forsøkt å bygge seg opp i landet som forretningsmann.
Skattedokumentene viser at Kina er ett av tre andre land Trump har hatt en bankkonto i. De andre er Storbritannia og Irland.
Dokumentene viser at Trump har brukt over et tiår på å forsøke å slå seg opp i Kina uten å lykkes, og at han også var aktiv der da han stilte som presidentkandidat i 2016.
Kontoene er ikke å finne i oversikten over presidentens egne økonomiske interesser fordi de står oppført under firmaets navn.
Skatteopplysningene viser at det ble betalt skatt på drøyt 188.000 dollar i Kina da selskapet forsøkte å skaffe seg lisensavtaler i perioden 2013 til 2015.
Trump-organisasjonens advokat Alan Garten sier at selskapet åpnet en konto for å betale lokale skatter i tilknytning til forretningsvirksomheten. Selskapet ville utforske potensialet for et hotelltilbud i Asia, opplyser han.
– Ingen avtaler, transaksjoner eller annen forretningsaktivitet har noensinne blitt noe av, og siden 2015 har kontoen vært inaktiv, sier Garten.
– Selv om bankkontoen forblir åpen, har den aldri blitt brukt til noe annet formål, legger han til.
Garten ville ikke navngi den kinesiske banken.
Fram til i fjor leide Kinas største statskontrollerte bank tre etasjer i eiendomskomplekset Trump Towers. Banken hadde en lukrativ leieavtale som senere ble kritisert fordi den kunne innebære en potensiell interessekonflikt for presidenten, skriver avisen.
Kina er et tilbakevendende problem i valgkampen for Trump. Det spenner fra handelskrigen han startet til anklagene om opphavet og håndteringen av koronapandemien.
Trump-kampanjen har framstilt motkandidat Joe Biden som ute av stand til å forstå faren ved Kinas økende makt. De har også lagt fram anklager om Hunter Bidens forretningsforbindelser i landet mens faren satt i embetet som visepresident.
Bidens skattemelding, som han frivillig la fram, viser ingen inntekter eller forretningsforhold i Kina.
På samme måte som i Russland, hvor Trump også utforsket hotell- og eiendomsprosjekter uten å lykkes, har han lenge forsøkt å oppnå en lisensavtale i Kina.
Virksomheten strekker seg minst så langt tilbake som 2006 da han leverte inn varemerkesøknader både i Hongkong og på det kinesiske fastlandet. Mange søknader ble godkjent av kinesiske myndigheter etter at han ble president.
Ifølge The New York Times viser Trumps skatteopplysninger at han har investert for minst 192.000 dollar i fem små selskaper som er opprettet spesielt for å forfølge prosjekter i Kina gjennom en årrekke. Selskapene skal ha rapportert om utgifter for til sammen 97.000 dollar i perioden etter 2010, og noen mindre utbetalinger for skatter og regnskapsgebyrene kom så sent som i 2018.
(©NTB)
