<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Russland vil ha Trump – men hvem heier Iran på?

Senioranalytiker Jeffrey Halley i Oanda mener uansett at det virkelige valget står i Senatet.

Publisert 22. okt. 2020 kl. 14.53
Oppdatert 22. okt. 2020 klokken 15.07
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 368 ord
RUSSLAND MOT IRAN: Russland og Iran har tatt hver sin side i det amerikanske presidentvalget. Russerne heier på Donald Trump, iranerne på Joe Biden. Foto: NTB

Talsmenn for USAs etterretning hevdet i går at både Russland og Iran har prøvd å forstyrre den amerikanske presidentvalgprosessen, noe Russland og Iran i dag blankt avviser

«Påstandene bør være en overraskelse for nøyaktig ingen. Men det mest interessante med dem er hvem Russland og Iran foretrekker som president», skriver Oandas senioranalytiker for Asia- og Stillehavsområdet, Jeffrey Halley, i en oppdatering. 

– Slaget står i Senatet

Han viser til at Russland ser ut til å oppmuntre velgere til å støtte Trump, mens Iran virker å være sterke i sin støtte til Joe Biden. 

«Med et rekordhøyt antall amerikanere som avgir stemme tidlig, er det ingen overraskelse at Russland og Iran følger i samme spor. Lærdommen her er at hvis USAs motstandere er delte i synet på hvem de skal støtte, vil det ikke være noen overraskelse hvis valget igjen blir jevnere enn meningsmålingene spår. Slik jeg ser det, er kampen om Senatet det virkelige valget – og umulig å spå», fortsetter analytikeren.

Den usikre situasjonen har ifølge Halley ført med seg brattere, amerikanske yield-kurver.

«Dette skjer i forventning om tsunamien av gjeld som likevel må utstedes av USA i 2021 – ny stimulipakke eller ikke. Amerikansk statsgjeld var oppe i 1.000 milliarder dollar under Trump før coronakrisen, så regnestykket er enkelt», skriver Halley.

Hvor trygg er dollaren?

Dollaren styrker seg torsdag ettermiddag, etter å ha svekket seg i går. Dollarindeksen – et mål på dollaren mot en kurv bestående av euro, yen, canadiske dollar, svenske kroner og sveitsiske franc – står i underkant av 93.

Dermed har dollarindeksen falt nesten ti prosent på de syv månedene som har gått siden 20. mars, da den var oppe i 103.

«Selv om jeg fullt og helt tror at dollaren har gått inn i en sekulær, mangeårig nedadgående trend, er valutaen den tryggeste av alle trygge havner. Dollaren har kanskje år av sakte forfall foran seg, men risikolandskapet de neste tre ukene eller mer betyr at vi ikke må ta noe for gitt», skriver Halley videre. 

Han ramser opp corona, morgendagens Trump/Biden-debatt, amerikansk stimulipakke eller ikke, en brattere amerikansk yield-kurve og et heseblesende presidentvalg om to uker – med et usikkert utfall.

«Og listen bare fortsetter. Ikke avskriv dollaren ennå», oppsummerer senioranalytikeren.