Burgeren som hetses og begeistrer

Innovasjon er en snodig ting. Som folkeslag og verdensborgere har vi åpnet armene for ting som Nokia-telefoner, GPS og snurredass på hytta.

Noen er mer praktiske, som H-vinduet, mens oljeplattformen har gjort oss styrtrike.

Vi var skeptiske til mikrobølgeovnen, har et hat-elsk forhold til TV-reality som Paradise Hotel og Twitter, mens vi simpelthen elsker å hate ting som Tesla, TikTok og tran. 

Og nå kjøtt som ikke er kjøtt.

For dette er 2020. Året Maya-kalenderen egentlig varslet oss om. «Green is the new black», bensinbilen må vike for elbilen, og vindmøller skal erstatte oljeplattformen.

Nylig avgjorde EU-parlamentet et av tiårets største spørsmål: Kan du kalle det en burger eller pølse dersom det ikke inneholder kjøtt?

Svaret er ja. Lik det eller ikke. Planteburgeren er på vei ut i butikkene, bensinstasjonene og burgersjappene nær deg i rekordfart.

Og snart skal også baconet til pers.

Det ser ut til at veggisene på humanistisk fakultet du lo av ler sist.

Men hvor stresset er det egentlig grunn til å bli når det røde kjøttet når skal byttes ut med det grønne?

Barn av regnbuen

En gang i tiden var plantebaserte burgere og pølser regnet som rent hippie-nonsense. Det var for gærninger som klemte på trær og satt i grovstrikket vest og klimpret viser på gitar om barn av regnbuen. De var også de eneste.

Men nettopp Lillebjørn Nilsens «Barn av Regnbuen» byr på litt fremsynt fremtidsutopi.

«Noen tror at vi kan leve av

plast og syntetisk mat.»

Artig nok er det nettopp syntetisk mat som er kjernen i verdens største helsetrend og en grønnere tilværelse.

Nærmere bestemt pølser, burgere og annen middagsmat som tidligere var tett knyttet til kjøtt, og som i fremtiden må finne seg i å bli like assosiert med plantebaserte innsatsfaktorer.

Det legger selvsagt press på en rekke vedtatte sannheter.

Mannfolk spiser som kjent ikke maten til maten. Altså salat. Få ting er så testosterondrevet som kjøtt. Rått kjøtt. Mandig.

Og som en kjent regel sier hver gang noen hytter med neven mot rikfolka: Noen må spise de høye biffene og kjøre de lave bilene.

Men nå er de lave bilene blitt til høye biler som rusler på strøm. Kanskje er det ikke lenge før man ser John Fredriksen bestille seg en Beyond Burger på julebordet på Theatercafeen.

Helt utenkelig er det ikke, all den tid verdens rikeste menn har kastet seg på investeringstrenden. For vel og merke svinger Warren Buffett den gamle Cadillacen sin innom McDonalds hver dag, men investeringsselskapet hans Berkshire Hattaway har allerede investert i vegetaralternativer.

«Noen» i Lillebjørn Nilsens «Barn av Regnbuen» er Blackrock – verdens største investeringsfond med 6.500 milliarder dollar under forvaltning – som nylig økte eierandelen i Beyond Meat til 15,8 prosent. «Noen» er Nestlé, Unilever og Orkla, som alle har sendt stramt kledde oppkjøp- og fusjons-team i ekspressfart på jakt etter «Den gale professoren» som har forsket på plantebasert kjøtterstatning siden 1970-tallet og aldri ble hørt.

Beyond Meat har i dag en børsverdi på 10 milliarder dollar.

«MDG-maten»

Folk langs veien og i diverse internettfora er ikke helt enig. «Kaninfôr» og «MDG-mat» er blant karakteristikkene. Forhatt barn har mange navn.

Hverken GPSen eller snurredassen skapte like sterke reaksjoner.

Så hvorfor trigges vi?

– Mange av dem som er vegetarianere vi si det er moralsk bra eller bedre å spise vegetarisk, og man kan kanskje forklare noe av motstanden med at folk føler seg truffet av en moralsk pekefinger, sier Ole Martin Moen, moralfilosof og professor ved OsloMet.

Æsj. Vegetarianere som skal pushe grønne idealer og ha deg med på visesangen.

I en intergalaktisk Star Wars-analogi får «The Resistance» sakte men sikkert viljen i kampen mot internasjonale kjøttkonglomeratene Smithfield, JBS og Tyson, som sammen kontrollerer over halvparten av det internasjonale kjøttmarkedet.

For de nye plantekjøttprodusentene handler det kanskje om miljøsaken på jakt etter ESG-prising. Men for vegetarianerne handler det imidlertid om noe annet, ifølge Moen.

– For mange vegetarianere handler ikke det å være vegetarianer om miljø, men om dyrevelferd. At de er imot å drepe dyr og at de lever under dårlige forhold, sier han.

Argumentene fra kjøtteterne er på den annen side at kjøtt er sunt, og det inneholder nødvendige næringsstoffer som er vanskelige å erstatte. Det argumentet svelger ikke Moen.

– Mat er et basalbehov, og noe vi trenger for å overleve. Men vi har svært mye god vegetarisk mat, og vi spiser ikke kjøtt for å overleve, men for smaksforskjellen, sier han.

– En endring jeg har sett i det siste er at man tenker på det av miljøvernhensyn. Det kan nok være at det er en økende grunn, at miljø har fått en større tyngde i ordskiftet.

Skriker bærekraft

Så mens vegetarianerne kjemper for dyrenes rettigheter, kjører den urbane eliten med rekkehus og plugg-inn-hybrider med null rekkevidde til sentrum for en planteburger mens de slår seg på brystet, vel vitende om at de har gjort sin del for å oppnå FNs bærekraftsmål.

Man kan skrike bærekraft så mye man vil, og kanskje må norske arbeidstakere svelge selskapets grønnvasking rått. Men å be nordmenn vel verserte i franske vinkart om å gjøre det samme med liksomkjøtt med mindre det smaker godt, er for mye forlangt.

Mat-adelen er heller ikke imponert. Premium-redaksjonene blir fortalt at ingen mesterkokk vil si noe negativt om produktene. Men ingen mener det er spesielt bra produkter heller. Bare de som er betalt for å si det.

Men så er kanskje også det for mye forlangt, å be snobbene anerkjenne noe som i praksis er plantenes svar på MUK.

Produsert i Fedrikstad, spist på løkka

Å si at planterstatninger ikke er godt, og at det ikke selger, er bare tøv, ifølge Johan Bernvald, daglig leder i burgerrestauranten Munchies som selger to forskjellige merkevarer.

– Vi har gjort det slik at hele menyen kan byttes ut til Naturli’ uten kostnad, for at kundene kan få kjøpe vegetarisk uten at det blir dyrere, sier han.

Naturli’ som Bernvald snakker om er Norges helt egne planteerstatning, produsert i Fredrikstad og kjøpt og innlemmet i Stein Erik Hagen-kontrollerte Orkla.

Er det dette vi skal leve av etter oljen?

Orkla skryter av en omsetning på 187 millioner så langt i år og en vekst på 46 prosent sammenlignet med i fjor.

– Vi har tatt en solid andel i dagligvaremarkedet, og nå i høst er Naturli' nest største merke innen kjøtterstatning, sier Hedvig Gjerde, markedssjef for Naturli.

Hos Munchies er oppfatningen imidlertid noe annerledes.

– For Naturli’s del er ikke merkevaren så sterk ennå, mens salget av Beyond har økt veldig mye, sier Bernvald og legger til:

– Vi hadde håpt at Naturli’ skulle ta over, i og med at det er naturlig produsert lokalt i Fredrikstad, mens Beyond produseres i Nederland. Det har ikke skjedd.

Den nye oljen

OK, så er det kanskje ikke kjøtt som ikke er kjøtt som skal dekke opp for de 10 prosentene oljeinntektene utgjør. Men det betyr ikke at planteburgere ikke er godt. Eller populært. 

Bernvald forteller at den generelle interessen for vegetariske alternativer definitivt er der, og at mange begynner å få øynene opp for dem.

En kokk sier dessuten til Finansavisen Premium at liksomkjøttet (som nå rettmessig kan kalles kjøtt) har noen egenskaper som overgår tradisjonelle produktet. Det egner seg blant annet spesielt bra i storkjøkken, kokt over lenger tid i store gryter, som erstatning for den soggy vellingen du får en «tacofredag» i kantina.

Og ifølge Bernvald, er ikke burgerne bare trend-vås. Det er en braksuksess. 

– Beyond har vært revolusjonerende. Og jeg tror det er en veldig bra vei de har banet i hurtigmatindustrien. Det har gjort at kjøtt er veldig enkelt å bytte ut, og handler nok mest om en vanesak. Forskjellen er ikke stor når det er satt sammen med de øvrige ingrediensene.

– Hva tror du er årsaken til at folk har så sterke følelser overfor vegetarianere og planteerstatning?

– Jeg tenker at en del av meningene er påtrengende på hvordan du ser deg selv i verden og hvem du er, som hele tiden har trodd at kjøtt er bra. Man bygger mye rundt sin egen identitet, rundt det du gjør og hva du spiser. Folk reagerer når deres egen identitet blir stilt spørsmål ved, sier han.

Og mens filosof Moen mener tilgjengelighet er blant de viktigste faktorene for at plantekjøtt skal lykkes, tror Bergvald det det handler om én enkelt ting: Tid.

– Det foregår et paradigmeskifte mellom generasjonene. Det er stor forskjell på det millennials spiser og det man spiste på 50-tallet. Bare se på julebordet.