Jarle Moen: – Jeg er reisesjuk
Jarle Moen vet han må vente. At det blir en stund til hjemme. Men lengselen etter å pakke kofferten og stikke er sterk.
Tekst: Jarle Moen
Herregud, jeg har abstinenser. Jeg vet det på ingen måte er det viktigste i verden, og jeg klarer å sette det i perspektiv med situasjonen som helhet. Behovet for å følge råd, oppfordringer og restriksjoner, og ikke minst viktigheten av å bidra til å holde aktiviteten i et norsk reiseliv i krise. Vi må alle gjøre det vi kan.
Jarle Moen
En av Norges mest erfarne hotell- og reiselivspersoner. Var hotelldirektør for The Thief i en årrekke, og utvikler nå prestisjeprojektet Sommerro – Petter Stordalens hotellprosjekt i det gamle lysverket på Solli i Oslo, med åpning sommeren 2021.
Skriver i Finansavisen Premium om reiseliv, og deler tips og erfaringer.
« Joda, vi kan gjøre mye digitalt, men vi kan ikke skape fred på jord gjennom Teams. »
Men likevel. Jeg er reisesjuk. Jeg kjenner på en utferdstrang, selv om jeg trives godt hjemme. Jeg kjenner på en lyst til å oppleve nye byer, selv om jeg elsker Oslo. Jeg synes det er fantastisk å møte nye mennesker, selv om jeg har venner og familie her.
Etter at priskonkurranse gjorde det billigere å fly har vi nordmenn gjort det vi alltid har gjort gjennom århundrene: reist. På pakketurer, langhelger, juleferier, sommerferier, gutteturer, jenteturer, fotballturer, alpeturer, spontane turer og turer som er planlagt i årevis. Vi har kranglet i skranker om kansellerte fly, blitt oppgradert og nedgradert og satt nye europeiske rekorder i hekkeløp med håndbagasje på Schiphol. Nå husker jeg snart ikke hvordan det ser ut på Schiphol. Jeg ser flytoget suse forbi på Nationaltheatret stasjon, men jeg har glemt hvordan det høres ut fra innsiden. Jeg husker det som lyden av forventning.
REISESJUK: Jarle Moen
Å reise er en fin ting. Reising skaper opplevelser og møter mellom mennesker. Gjennom reising utveksler vi kultur, kunnskap og erfaringer. Reising skaper toleranse. Joda, vi kan gjøre mye digitalt, men vi kan ikke skape fred på jord gjennom Teams. Du kan ikke oppleve hvordan en salat på en nyåpnet restaurant i New York smaker på Zoom.
Sitte ned og ta inn stemningen
I løpet av en høst som dette ville jeg normalt tatt en tur til for eksempel Barcelona, London og New York. Jeg elsker det, og jeg savner det. Jeg savner å spise Chicken & Crepes på Dirty French på Ludlow i New York, eller trene på Equinox i Orchard Street. Jeg savner å kunne oppleve Keith McNallys Pastis i Meatpacking District, eller bibliotekbaren på NoMad. Sitte ned og ta inn stemningen, rett og slett.
Jeg savner å sitte på kitchen counter i Chiltern Firehouse i London og se hvordan energien på kjøkkenet forvandles til fantastisk mat. Jeg savner å spise sjokoladekaken på The Neds lekne Malibu Kitchen, eller sitte i lobbyen på samme hotell og se det koker av folk som er på vei til eller fra Gud vet hvor. Jeg savner å ta en spontan helgetur til København, surre rundt på Nørrebro, i Kødbyen eller Fredriksberg. Bare spise godt og ha en hyggelig helg, liksom.
Alt dette savner jeg. Jeg bruker Oslo så mye jeg kan og sitter nå og planlegger hvor vi kan reise på senhøsten for å oppleve mer av Norge. Jeg liker også det, men akkurat nå følte jeg for å sette ord på den intense lysten jeg har til å oppleve også resten av verden. En lyst jeg tror mange i resten av verden også kjenner på, med en drøm om å oppleve Norge. Snart kan vi forhåpentligvis gjøre det, men nå er jeg er jeg rett og slett reisesjuk.
