I Trygve Hegnars leder «Bjørn Dæhlies bunnløse smerte» irettesetter han Lars West Johnsens påstander. Redaktøren i Dagsavisen sier blant annet at «skatt på kapitalinntekter er stadig lavere enn det en vanlig lønnsmottaker betaler i skatt. Det har vært en fest å eie kapital og investere i Norge». Akkurat her er jeg enig med redaktøren i Dagsavisen. Ellers kunne han ha spart seg fra å kritisere Bjørn Dæhlie.
Skattereformen i 2006 introduserte «Fritaksmetoden». Den innebærer at alle realisasjonsgevinster ved salg av aksjer eid gjennom investeringsselskaper er skattefrie i realisasjonsøyeblikket. Istedenfor betales utbytteskatt ved mottak av utbytte. Teoretisk blir derfor skatten på kapital, det vil si først selskapsskatt og deretter utbytteskatt, tilnærmet lik inntektskatt på arbeid – slik Hegnar viser i sin leder.
Det Hegnar glemmer å fortelle er at nåverdien av penger tatt som utbytte 10, 20 år og lenger frem i tid er tilnærmet lik null. Store investorer kan derfor akkumulere formue uten nevneverdig skatt på egne hender.
Formuende personer har som regel nok inntekter fra lønn, pensjoner, forsikringer, etc. til å leve av. Realisasjonsgevinster brukes i all hovedsak til reinvesteringer i nye selskaper. Dette var også en av hensiktene til den nye «Fritaksmetoden» da den ble introdusert. Ønsket var å stimulere til nye investeringer.
Fritaksmetoden er en av de skattemessige ordningene som mest stimulerer til økende gap i formue mellom de som allerede har mye og de som har lite eller ingenting
Det syntes urettferdig å måtte betale en høy skatt når hele inntekten fra salg av en aksje skulle reinvesteres i en ny aksje. Således ville det være vanskelig å bygge kapital. Dette har vist seg å være feil. Det går fint å bygge kapital selv om en betaler skatt. Det tar bare litt lengre tid.
Fritaksmetoden er en av de skattemessige ordningene som mest stimulerer til økende gap i formue mellom de som allerede har mye og de som har lite eller ingenting. En eliminering av Fritaksmetoden vil kunne skape aksept for null formuesskatt og null utbytteskatt. Skatt på realisasjonsgevinst ved salg av aksjer er mye større enn utbytteskatt og formuesskatt til sammen.
Fordelingsgapet er en av våre alvorligste globale samfunnsutfordringer. Norge ønsker ikke en utvikling mot amerikanske tilstander. Det er mitt håp at regjeringen tar denne trenden med økende forskjeller med største alvor, ellers kan det bli vanskelig å beholde styringen av landet vårt. Og at ledende borgerlige aviser som Finansavisen gjør likeså. Det er bedre å lede en kommende utvikling enn å motvillig bli drevet fra skanse til skanse. Eller er jeg litt for tidlig ute?
Jeg har selv nytt godt av Fritaksmetoden siden den ble innført. Argumentene er basert på personlig erfaring.
Sven O. Hegstad
Harvard MBA og næringslivsleder
