Våren 2021 avgjøres advokatbransjens fremtid. Ny advokatlov skal legges frem for Stortinget. NOU-en Justisdepartementet bruker som utgangspunkt for lovforslaget, beskytter advokatene mot konkurranse. Dette er ikke i forbrukernes eller bedriftenes interesse.
Tilgang til advokat er forbeholdt de få. Kostnadene ved å gå til retten er nesten doblet på ti år (korrigert for KPI), timesatsene er oppe i 6.000 kroner pluss moms, og advokatfirmaene konkurrerer om størst omsetning og partneruttak.
Snart er det bare de rikeste og fattigste (gjennom fri rettshjelp) som har tilgang til kvalifiserte advokattjenester. Advokatbransjen viser ingen tegn til endring, og er i dag vernet mot konkurranse fordi bare advokater kan eie advokatvirksomhet. Som Sverre Tyrhaug i Thommessen sa til Advokatbladet i januar: «Eierbegrensningene er et gode som fort kan forsvinne. Vi skal være glade så lenge det varer. Begrensningene tar av utrolig mye av konkurrenttrykket».
Timebruken og dermed totalprisen på tjenestene må ned
Stortinget må vedta en advokatlov som ivaretar forbrukere og bedrifter. Loven må åpne for at andre enn advokater kan eie advokatfirmaer 100 prosent, slik England gjorde i 2009. Grunnene er mange:
Flere stater i USA har åpnet helt opp for eksterne eiere i advokatbransjen, og flere land vurderer det. Erfaringene fra andre land er også gode. Etter 30 år hadde 30 prosent av alle advokatfirmaer i Australia eksterne eiere. Sysselsettingen har økt. Eksterne eiere varierer fra børsnoterte selskaper til Frelsesarmeen (som gir all sin fortjeneste til humanitært arbeid).
En forskningsstudie fra University of Melbourne (2008), fant at antallet klager på advokatfirmaer med ekstern eierstruktur var en tredjedel av antallet klager mot tradisjonelle advokatfirmaer.
Englands hovedargument for å åpne for ekstern eierstruktur var å skape mer konkurranse. For å sikre god advokatskikk er advokatfirmaer med ekstern eierstruktur blitt kontrollert strengere enn øvrig bransje, og har risikert betydelig større bøter ved brudd på SRAs (Solicitors Regulation Authority) regler.
Undersøkelser derfra viser at eksterne eiere hverken har påvirket forbrukerne eller profesjonen negativt, som enkelte fryktet. Antallet klager på tradisjonelle firmaer har økt. Tallene for de «nye» er marginalt bedre, og de tilbyr flere tjenester med fast pris.
Frykten for det nye er overdrevet. Tradisjonelle advokatfirmaer og selskaper med eksterne eiere lever fint side om side. Etter 11 år med ny lov i England har bare 11 prosent av dem eksterne eiere.
Vi mener, motsatt av Advokatlovutvalget, at alle som tilbyr juridiske tjenester må være underlagt de samme strenge krav til utdanning, ansvarsforsikring og etisk regelverk. Ellers får vi et A-lag for de som har råd og et B-lag for resten.
Mange viser til at eksterne eiere truer advokaters uavhengighet. Advokatfirmaer med eksterne eiere må selvsagt være underlagt de samme etiske regler som andre, og vil ikke ha andre utfordringer enn de man løser i advokatfirmaer knyttet til verdens største revisjons- og rådgivningsvirksomheter – eller i de største advokatfirmaene i Norge der noen få partnere styrer virksomhetene og årlig tar ut superprofitt.
Revisjonsbransjen og legebransjen har åpnet for eksterne eiere. Det er ingen grunn til at advokatbransjen ikke kan håndtere uavhengighetsutfordringen minst like godt.
Morten B. Tidemann
Advokat og partner i LIGL Advokater
Johan Dolven
Adm. direktør i HELP Forsikring
