De økonomiske utsiktene er høyst usikre, samtidig som landet jobber på høygir for å komme ut av koronanedturen. Men selv med vaksiner på vei og kostbare redningspakker fra staten ser en opptur ut til å være flere måneder unna. Kanskje kan det ta år å komme på fote igjen.
Samtidig nærmer nyttår seg med stormskritt. Da vinker britene farvel til EUs indre marked og tollunion. Mange mener det kan føre til enda større skade på økonomien.
Hvor kostbart det blir, vil i stor grad avhenge av om Storbritannia greier å hale i land en avtale med EU - og hvordan den avtalen blir. Forhandlingene er ikke i havn, og håpet om en enighet ser ut til å svinne.
Men uansett hva som skjer ved forhandlingsbordet, så blir det endringer ved grensen.
– Det vil nødvendigvis bli noen forstyrrelser mens bedriftene blir vant til de nye reglene, spår analytiker Thomas Pugh. Han tror likevel tilvenningen kommer til å gå nokså raskt.
– Dersom det blir en avtale, blir det trolig verken toll eller kvoter på varer, og tjenestehandelen kan trolig fortsette omtrent som nå, sier Pugh.
Uten en avtale er det derimot reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som gjelder, med toll på en lang rekke varer – fra biff til bildeler. Det vil bety at varer blir dyrere over natten for britiske bedrifter, en kostnadsøkning som trolig sendes videre til forbrukerne.
Men også en frihandelsavtale vil bety mer papirarbeid og grensekontroll. Derfor bygger britene enorme lastebilparkeringer sørøst i landet for å unngå at trafikken inn og ut av London går i stå.
Det er ikke bare enkeltbedrifter og kundene deres som vil merke at brexit har en prislapp. Bank of England har beregnet at uten en avtale kan lavere eksport og leverandørproblemer føre til at bruttonasjonalprodukt (BNP) krymper med 1 prosent i første kvartal neste år.
Et regjeringsdokument fra 2018 anslo at BNP kunne ende 7,6 prosent lavere etter de første 15 årene på utsiden, sammenlignet om de hadde blitt i EU. Selv med en normal frihandelsavtale anslo regjeringen at BNP kunne bli 4,9 prosent lavere. En løsning tilsvarende EØS-avtalen ville koste britene 1,4 prosent av BNP over tid.
Velrenommerte London School of Economics (LSE) mener en avtaleløs brexit kan gjøre mer skade enn covid-19-pandemien, fordi konsekvensene vil bli mer langvarige.
En tur over Kanalen blir heller ikke det samme som før. Enten en handelsavtale kommer på plass eller ei, kan ikke britene gå i samme passkø som før. Det er slutt på selvbetjent passkontroll, og de må stille seg i kø med alle andre som ikke er EU- eller EØS-borgere.
Det ser også ut til at britene forholdsvis nylig har innsett at de ikke uten videre kan oppholde seg i EU så lenge de vil. Heretter er det maks 180 dager i året og ikke mer enn 90 dager sammenhengende. Det er dårlig nytt for dem som sesongpendler mellom EU og Storbritannia, eller nyter pensjonisttilværelsen i varmere strøk.
Inn til Storbritannia blir det fortsatt mulighet for selvbetjening for EU-borgere, som i noen måneder til kan reise med nasjonale ID-kort. Fra oktober blir det derimot krav om pass
Rettighetene til millioner av EU-borgere som allerede bor i Storbritannia, samt briter i EU, skal være ivaretatt. For dem som ønsker å flytte etter 1. januar, blir det derimot vanskeligere. Da gjelder de samme reglene for oppholds- og arbeidstillatelser som for alle andre som vil flytte til et land.
Også studenter må belage seg på å følge nye visumregler og i mange tilfeller betale mer i studieavgift.
Uansett hvor god avtale de måtte klare å få med EU, så vil britene merke at de ikke lenger er en del av unionen.
(©NTB)
