Verdens enkleste spill.
Hvilken aksje skal opp, hvilken aksje skal ned?
Så lett. Og samtidig så vanskelig.
Vi vender oss, som vi alltid gjør på denne tiden, til seks eksperter.
150 års erfaring fra obligasjons- og aksjemarkedet kommer inn døren. Det er mørkt, dunkelt. Vi har fått låne møterommet Bankboksen av DNB, for å finne smykkene i aksjemarkedet. Her er årets ekspertpanel:
Preben Rasch Olsen. Sjarmøranalytikeren. Han hadde kjøpsanbefaling på Schibsted i 20 år og det fungerte. Så enkelt, så vanskelig. Etter analytikersuksessen forlot han jaget i finans og dro til fjells. Og drømte om å bli fjelloppsynsmann. Slik gikk det tydeligvis ikke, for her sitter han, i dag som investeringsdirektør for eiendomsmilliardær Carl Erik Kreftings aksjeportefølje.
Hans Thrane Nielsen. En vandrende Bloomberg-terminal. Når Storebrand-forvalteren prater, ser vi på ham og undres: hvor er ledningen?
Jan Philippe C. Sissener. Født uten filter. Obligasjonsforvalteren er panelets yngste, men har verdens eldste investeringsfilosofi: Kalkulatoren vender alltid tilbake!
Tom Hestnes. Forhandleren. Han har gitt anonyme obligasjonseiere et ansikt og stått i det ene slaget etter det andre. Også på Frogner har obligasjonsforvalteren i Alfred Berg Kapitalforvaltning gjort seg bemerket. I høst stoppet han en villmann etter at han hadde kollidert inn i 20 biler i Niels Juels Gate.
Gaute Eie. Fyrtårnet. I dag med slips. Har du et selskap vil han alltids greie å ta det på børs. Vel, protesterer aksjesjefen i ABG Sundal Collier: Vi sier også nei til mye.
Stein Hansen. Aksjemegleren alle vil ha. Han selger kun rene ord for pengene, og på DNB-meglerens kontaktliste ligger noen av Norges rikeste investorer. For stadig flere nordmenn kaster seg på. Nå handler over 1 million mennesker aksjer hos nordiske meglerhus.
Denne høsten har de møtt et fyrverkeri av et marked. Større og mer spektakulært enn noen gang.
Bærekraft er blitt sjefen
For bare noen år siden fikk ordet bærekraft investorene til å gjespe. I dag får det samme begrepet investorene til å gå av skaftet. Alle vil ha ESG-aksjer (Environmental, Social and Governance). Og aksjekursene har tatt helt av.
RASCH OLSEN: Dette er en boble. Markedet er helt corny. Flere har dratt paralleller til dotcom-boomen og den sammenligningen er god. Det vil komme enorme vinnerselskaper ut av denne ESG-boomen. Men nå prises alt like høyt. Ta for eksempel Aker Biomarine. De sender ut en melding om at de har kjøpt et selskap – av en av sine ansatte. Selskapet skal drive med resirkulering av plast. Og aksjen går 7 prosent! Det er helt idioti. Men selv om vi tror det er en boble, er det en boble som kan vare lenge.
EIE: Vi kan være enige om at det er bobleprising der ute. Men kreftene bak er så enorme. Det kan vare lenge og det er vanskelig å si når det sprekker.
HANSEN: Skulle du ha fulgt gamle regler burde du kjøpe Gjensidige. Et av børsens beste selskaper med en yield på 8 til 10 prosent. Men ingen tenker på prising lengre. Da hydrogenselskapet NEL sto i 2,50 kroner ville ingen kjøpe. Nå står den i 23 kroner og alle skal ha den. Det folk vil vite er hvor alle andre kjøper. Skal du tjene penger nå er det det du må spørre om hvilken sektor, og hvor skal pengene inn? Svaret er FTM: Follow The Money!
SISSENER: Men det er midlertidig, det vil forsvinne. Kalkulatoren vender alltid tilbake.
Anbefalinger fra Stein Hansen, aksjemegler DNB Markets
Kjøp:
Salg:
HANSEN: Kalkulatoren kommer alltid tilbake. Men det holder å tenke ett år frem i tid. Og i det perspektivet vil renten fortsatt være lav, og pengene strømme inn. DNB har aldri hatt flere aksjekunder, og de nye kundene sitter ikke på Aker Brygge, de sitter i Alta og på Lindesnes. De er ikke interessert i å vite om alt som kan gå galt. Det er nye penger på vei inn, en tilførsel av kapital som vi aldri har sett maken til.
HESTNES: Vi må huske at det faktisk ligger noe bak. Det er tilpasninger til et helt nytt regelverk, EUs taxonomy regulations, som vil påvirke alt og alle.
FINANSAVISEN: Hans! Er du med på toget?
THRANE NIELSEN: ESG har vært der så lenge jeg kan huske, det har bare hatt andre navn. Det er ingen motsetning mellom å gjøre ting riktig og samtidig tjene penger. Det avgjørende er hvordan det vektlegges av marginal-investoren. Og det har vi jo sett. Siden 2018 er det kommet en flyt av kapital inn i ESG. Det er en sektorprising på børs som ligner på tidligere bobler. Medianaksjen på Merkur er sannsynligvis veldig en dårlig investering på to års sikt, men potensialet er stort. Og det er en riktig trend. At dette toget går mot 2030, er det ingen tvil om. Det er bare å se på europeisk politikk i dag.
EIE: Men når også skipene som skal frakte vindturbinene skal regnes som ESG-aksjer, da begynner jeg å slite. En sånn sektor fortjener ikke bobleprising. Det er i praksis oljeservice.
Rekruttene herjer
Ingen vil snakke om landslaget. Yara, Hydro, Telenor og Equinor. Det er reservelandslaget som gir investorene dollartegn i øynene.
Aker Offshore Wind, Everfuel, Aker Carbone Capture og Mercell, for å nevne noen. De er alle å finne på minibørsen Euronext Growth.
Og du vet at det er fest i aksjemarkedet når aktørene tar frem fancy prisingsmodeller. Men nå er de tidligere standard-multiplene historie.
For i år snakker de om ev/sales (enterprise value-to-sales), altså at et selskap er priset til for eksempel 5 eller 10 ganger salget.
THRANE NIELSEN: Selskapene på Euronext Growth har nå en median ev/sales på ni-gangeren. Det gir ingen mening! Men markedet vil ha det sånn. Se hva DNB og ABG har tatt på børs i år, selskapene har levert solid avkastning til de som har turt å kjøpe.
SISSENER: Alle prises som vinnere. Men alle kan ikke vinne. Spørsmålet er bare hvem av dem som skal falle ned igjen.
THRANE NIELSEN: Dette er nytt. Det har mer preg av venture, såkorn. Nei, det er ikke lett å evaluere hva som blir vinnere.
Anbefalinger fra Gaute Eie, aksjesjef i ABG Sundal Collier
Kjøp:
Selg:
FINANSAVISEN: Hvilke av disse aksjene skal man eie? Stein, hva sier du til kundene dine?
HANSEN: Jeg har ikke peiling. De som sier de har peiling, de lyver.
THRANE NIELSEN: Jeg tror det er veldig stor selskapsspesifikk risiko. Skal man være på Euronext Growth må man ha en portefølje. Du kan plukke seks-syv aksjer du liker. Så må du være klar over at dette er aksjer som kan falle 50 prosent på enkeltdager i 2021 eller 2022.
FINANSAVISEN:Hvilke prisingsverktøy fungerer nå da? P/E, P/B, P/NAV eller EV/SALES?
HANSEN: De nye investorene tenker ikke på prisingsmodeller. Du må velge om du skal være med eller ikke. Så enkelt er det. Se hva en av Norges beste investorer har gjort i denne perioden. Jan Haudemann-Andersen har Kahoot og Vaccibody. Det er ikke kalkulatoren til hvermannsen som ligger til grunn i de investeringene der, men hans egen. Og han har altså milliardgevinst, og har vært den dyktigste av oss alle.
EIE: Jo mindre selskapene tjener, jo mer har kursene gått...
RASCH OLSEN: Spørsmålet er om de som kjøper aksjer i dag forstår at mange av disse selskapene har store kapitalbehov. Jeg ville vært ytterst forsiktig med selskaper som bare har penger til å drive noen måneder.
HANSEN: Mange må hente penger, og tilgangen til penger er der nå. Ja, du kan dessverre hente penger til nesten alt. Men hvis den tilgangen stopper opp... da er det over og ut. Da kan enkeltaksjer falle 70 prosent, eller mer.
EIE: Og jeg kan forsikre om at det er enda flere som står på døren og vil på børs. Men vi sier ikke ja til alt, slik mange tror. Vi sier nei til mange.
HANSEN: Jeg har sett fem-seks selskaper som ikke hadde muligheter til å hente penger for ett år siden. I år har de derimot sterkt overtegnede emisjoner. De bare dro opp marketcap’en tre til fem ganger, og da fikk de kapital. Og alle vil ha det! Det nærmer seg uvitenhet og galskap!
THRANE NIELSEN: Jeg minner om at dette er fjerde gang på 20 år at det skjer. Det skjedde under IT-boblen i 2000, under offshoreboomen i 1996 til 1997 og under en ny offshoreboom i 2006.
SISSENER: Tiden er inne for å vende tilbake til det grunnleggende. Kjøp gode selskaper. Behold dem. La markedet leve sitt eget liv.
THRANE NIELSEN: Se for deg en strategi der du ser etter verdiaksjer. Du kjøper børsens billigste selskaper og selger børsens dyreste selskaper. Den strategien har gitt deg dårligere avkastning enn børsen de siste 13 årene.
RASCH OLSEN: Det er farlig å binde seg til å se etter selskaper med en P/E på 10. Vi bør vel ha lært litt av Schibsted. Selskapet har alltid vært dyrt. Norske investorer var hele tiden bekymret, men amerikanerne brydde seg ikke. De så på antallet brukere og stolte på at Schibsted greide å gjøre penger ut av brukerne. Det er det samme som driver Kahoot nå.
EIE: Jo dyrere et selskap blir, jo større andel av aksjene går til utlendinger. I noen selskaper som er høyt priset kan vi oppleve at bare fem prosent av aksjonærene er norske. Vi ligger langt etter.
Alle vil ha hydrogen
Hydrogenfeberen har herjet på Oslo Børs i 2020. Stadig flere tror at hydrogen er veien til en grønn fremtid. NEL har snart gått tregangeren i år. Hydrogenpro har gått over 50 prosent etter en måned på børs. Og Everfuel har levert heftige 270 prosent avkastning på under en måned.
RASCH OLSEN: Jeg har brukt myyye tid på hydrogen. Og hydrogen kommer. Det vil bli stort, enormt! Men det er vanskelig å utpeke vinnerne. Jeg greier det ikke.
EIE: Det vi ser i hydrogen nå likner veldig på den grønne bølgen vi hadde i 2006 til 2007 i sol. Selv om de fleste har glemt det nå. Husk at REC var verdt 150 milliarder kroner på topp. I den sammenhengen har NEL fortsatt mye å gå på med en prising på «bare» drøyt 30 milliarder.
RASCH OLSEN: Og det var jo til slutt noen som tok regningen for soleventyret. Den gikk til tyske skattebetalere, som vi kan takke for at vi har store solanlegg i dag.
SISSENER: Everfuel er en utrolig historie. Det ble jo mer eller mindre gitt bort av NEL, til ledelsen. Så går de på børs på 1 milliard og så er det plutselig verdt 5 milliarder. Her er det noe som ikke stemmer. Enten har NEL gitt fra seg verdier, eller så er prisingen hinsides.
Anbefalinger fra Preben Rasch Olsen, investeringsdirektør Carucel Holding og M25 Industrier
Kjøp:
Salg:
*Rasch Olsen har styreverv i Sikri
RASCH OLSEN: Der må jeg arrestere deg. Det som har skjedd i mellomtiden er for eksempel at EU har sagt at de skal satse på hydrogen. Og Japan skal bruke 170 milliarder på hydrogen.
SISSENER: Tja, det har vel vært forventet. Hadde jeg vært aksjonær i NEL hadde jeg bedt om en gjennomgang av den transaksjonen.
Optimiståret
«Will inflation return» står det på forsiden av Economist. Det eneste vi vet om 2021 er at alle er enige. Vi får en vaksine, alt blir bra, ingen trenger å bekymre seg. Fest sikkerhetsbeltet, sier våre eksperter.
EIE: Jeg tror den store stygge ulven i 2021 er renten. Fed må på et eller annet tidspunkt slippe gassen. Jeg er også bekymret for at det er litt for mange optimister der ute. Nå er industriproduksjonen tilbake der den var før verden ble rammet av corona. Hva om ikke verden går på skinner igjen i 2021. Da har vi et seriøst problem.
HESTNES: Det har aldri vært en så konsentrert enighet om hva som skal gå bra neste år. Deutsche Banks sentimentundersøkelse viser at investorene er mer positive enn noen gang og på de samme investeringsklassene. Amerikanske, asiatiske og europeiske aksjer. Alle tror på oppgang, og det mener jeg er en stor risiko i seg selv.
SISSENER: Bank of America sier det samme. Sentimentet er at alle tror det skal opp.
HANSEN: Vi kommer til å se veldig mye fusjoner og oppkjøp neste år. Selskapene har betalt ut mindre utbytter og har styrket balansen, det åpner for kreative konstellasjoner. Vi vet jo historisk hva selskapene gjør når alt er på topp: Det er da de ofte kjøper for dyr vekst.
SISSENER: Ingen frykter en tredje smittebølge. Det i seg selv er et faresignal.
HANSEN: Sitter du i 2021 og har tjent veldig mye penger på aksjer uten å vite hvorfor, da er tiden inne for å realisere. Du må ikke finne på å vente da. Markedet kommer ikke til å være slik det er nå om to til tre år.
Anbefalinger fra Tom Hestnes, Obligasjonsfondsforvalter i Alfred Berg
Kjøp:
Salg:
HESTNES: Jeg frykter at vi har utsatt en konkursbølge for små- og mellomstore selskaper i hele Europa, som gjennom dette året har fått kunstig åndedrett gjennom støttepakker, men som allikevel har måtte tære på kontantreservene. Det blir masse selskaper som dukker under, som vil gi ledige butikk- og kontorlokaler, og som igjen får konsekvenser for blant annet næringseiendom.
EIE: Vi må ta med oss en viktig lærdom fra 2020. Subsektorer betyr ikke så mye. Hele flybransjen står i knestående. Reiselivet det samme. Men det velter ikke lasset. Aksjemarkedet snur ryggen til og finner seg sine egne sektorer som fungerer.
HESTNES: Men det kan jo hende at vi bare har utsatt alt. Med gjeld.
THRANE NIELSEN: Vi har hatt en enorm pengetrykking. Fem-seks ganger det vi så under finanskrisen. Vi kan ikke bli overrasket om vi får betydelig inflasjon i den vestlige verden innen få år. Det er ingen sort svane. Og det er en effektiv måte å bli kvitt mye av den gjelden vi har bygget opp. Det vil være vondt for finansmarkedet. Men kanskje er det sunt.
FINANSAVISEN: Dersom inflasjonen kommer, hvor skal man putte pengene da?
HESTNES: Jeg har faktisk høydeskrekk, og har det ikke mindre nå av kapitalmarkedsprisingen. Det store spørsmålet er hvorvidt vi skal tilbake til en gammel normal, eller om dette er den nye normalen. En anomali dog, den eneste investeringsklassen som fortsatt skiller seg ut som attraktivt priset er nordisk high yield. Her er det masse potensial, og følgelig nedsidebeskyttelse på relativen til alt annet. Kommer dog inflasjonsangsten, gjør som Buffet - kjøp gull! Inntil da er det nordisk high yield som gjelder.
FINANSAVISEN: Hvem får svi dersom vi får inflasjon?
ALLE: Aksjemarkedet!
Kø i kassen
De gode, gamle kremmerne. De som kjøper for 10 og selger for 20. Har vi glemt dem? I 2020 har mange av dem kommet tilbake i søkelyset. Kid-aksjen nærmer seg en dobling i år, Europris har også gått bra, mens XXL-aksjen fortsatt er en skygge av hva den var.
RASCH OLSEN: XXL er den mest undervurderte aksjen på Oslo Børs. Selskapet var dårlig ledet i to år, deretter hadde det gjeldsproblemer i ett år. Nå har det fått inn ny ledelse, og de færreste har fått med seg hvor mye bedre balansen er blitt. XXL har også mistet største konkurrent i Norge. Konsum har hatt et kjempeår i Norge i år, og kommer til å få seg en knekk neste år. Men XXL er misforstått.
SISSENER: Lang kø og dårlig kundeservice, jeg gidder ikke XXL.
HANSEN: Jeg har sluttet å handle på XXL. Jeg handler alt på nett.
RASCH OLSEN: Jeg har ringt alle meglerhusene. Svaret er entydige. Ingen norske meglerhus liker XXL. Men så ser jeg på analytikernes estimater. De tror at Kid skal få en nettomargin på 6 til 8 prosent, mens XXL bare skal få en nettomargin under 2,5 prosent. Nordens største sportsretailer med 2,5 prosent nettomargin? Det rimer ikke. Analytikerne hater XXL og digger Kid, det er noen forventninger der ute som er helt på trynet.
THRANE NIELSEN: Det er enorm forskjell på lederne i norsk retail. Pål Wibe er åpenbart flink. Det samme gjelder Rolf Gullestad i Gresvig. Og ingen har vel levert marginer som Elkjøplegenden Tor Bjarmann. Men så har du alle dem som ikke får det til. Dem er det også en del av.
Anbefalinger fra Philippe Sissener, Obligasjonsfondsforvalter i Sissener
Kjøp:
Selg:
RASCH OLSEN: Retail is detail. Du må være i butikken, være kremmer.
EIE: Men det kommer nye. Vi har nettopp tatt Elektroimportøren på børs. Et spennende selskap. Her er det sunne tall. Her kan du sove godt om natten.
RASCH OLSEN: Jeg vedder en god flaske vin på at aksjekursen i XXL er høyere om 12 måneder. Hvem er med?
SISSENER: Enkelt, det må jeg jo bare gjøre! Kom deg på polet...
Det sorte, glemte gullet
Den er svart og hatet. Vi forsøker å fortrenge at den har bygget opp Velferds-Norge. Nå vil de færreste røre den. Er olje blitt aksjemarkedets kreftsvulst?
HANSEN: En rekke fond har nå bestemt at de ikke skal eie oljeaksjer. Ja, det er blitt nesten som kreft, ingen vil ha det. Men ser du en oljepris som passerer 65 dollar fatet, er det jo her overskuddene vil genereres. Oljesektoren kan bli en vinner i 2021. Olje er kanskje noe av det mest interessante inn mot neste år.
SISSENER: Hvis vi bygger ned olje så flytter vi maktbalansen i verden fra Vesten til Russland og Midtøsten. Er det noe vi ønsker?
THRANE NIELSEN: Vi har jobbet aktivt opp mot oljeprodusentene. Måten å gjøre det på, mener jeg, er å bidra til å trekke dem mot en adferd som samfunnet kan akseptere. Ikke bare kaste dem ut av porteføljen. Equinor og Aker BP har gjort en god jobb gjennom å tilpasse porteføljen utslippsmessig. Det er milevis unna mange av de amerikanske oljeprodusentene.
EIE: Beklager å måtte si det, men folk vil ikke eie olje. Interessen er ikke-eksisterende. Kanskje går oljen mot 60 dollar fatet, men det eneste vi da vil se er falske rallyer. For selv om fortjenesten skulle øke for oljeselskapene så er det en sektor som vil oppleve multippelnedgang og da er det et farlig sted å være. Ja, og forresten, du kunne sikkert skilt ut den grønne delen av Equinor og børsnotert dette til mer enn hele Equinor er verdt i dag. Men det betyr ingenting, så lenge det er et oljeselskap.
THRANE NIELSEN: Det er lett å glemme at Equinor har gjort to av Norges beste dealer i år. Gjennom å selge andeler i tre vindparker med en vanvittig god fortjeneste.
FINANSAVISEN: Hva med karbonfangst?
RASCH OLSEN: Apropos vanskelig teknologi. Der ga jeg opp. Vi kjøpte Aker Carbon Capture og satt litt, men vi skjønte ikke en pøkk av hvem som kan bli vinneren.
HANSEN: Ingen av oss har den minste peiling. Det betyr at kursen kan gå mye.
RASCH OLSEN: Haha. Det blir en vinner der, det er helt klart.
Penger er gratis
Når aksjene stiger er det fordi nye penger kommer inn. Men hvor kommer alle pengene fra?
RASCH OLSEN: Penger er gratis. Det koster ingenting å ha et rammelån og trekke på det. Også så gøy det er å ha det i aksjer.
Anbefalinger fra Hans Thrane Nielsen, fondsforvalter i Storebrand
Kjøp:
Lag en portefølje, med likevekt, av disse fire aksjene. Betydelig substansrabatt og nesten ingen nybygg.
Salg:
HANSEN: Det er klart folk har gjeld. I dag er det mulig for en vanlig lønnsmottaker å ha 10 millioner kroner i gjeld. Månedsutgiften etter rentefradraget er jo bare 10.000 kroner.
SISSENER: Det er jo noen begrensninger. Fem ganger inntekt?
RASCH OLSEN: Det ser ikke sånn ut.
EIE: Boligformuen vår har steget med 5 til 10 prosent 20 år på rad. Der ligger det enorme verdier. Det betyr litt. Også er det jo mange nedover på aksjonærlistene som nå har en vanvittig gevinst.
FINANSAVISEN: Det selges igjen hytter for over 20 millioner kroner. Hvor kommer alle pengene fra?
EIE: Derfra. Fra boligformuene og aksjonærlistene.
SISSENER: Det er mange unge grundere som har cashet inn både titalls og hundretalls millioner i år. Det første de kjøper er vel større hus og en hytte eller to. Det som er til overs kan de gjerne få investere i våre fond.
RASCH OLSEN: Jeg leste om en som var medeier i et forlag. Han solgte aksjer for 50 millioner kroner og kjøpte hus for 30 millioner.
HANSEN: Men selve aksjebelåningen, den er faktisk på vei ned. Vi tenker heldigvis litt lengre enn nesa rekker i DNB, for belåningsgraden justerer vi kontinuerlig.
