Risikokapital bidrar til omstilling

Inneværende år har vært et veldig sterkt år for innhenting av risikokapital til nye selskaper på børsen her i Norge. Det er betydelige summer som er investert, om lag 24 milliarder er hentet av de 54 bedriftene som har kommet på enten Euronext Growth eller Hovedlisten. Hele 44 av de 54 nye selskapene kan sies å være innen nye næringer.

Den investerte risikokapitalen er investert i «den nye bærekraftige økonomien». Av de 24 milliardene som er investert i frisk kapital fra investorene er 21 milliarder, eller cirka 87 prosent, i foretak som i litt utvidet tolkning kan sies å være såkalte ESG-vennlige. Da har vi også tatt med IT-/telekom- og biotech-selskap i tellingen sammen med de mer direkte ESG-orienterte. Dette er et betydelig beløp, og øko-systemet rundt verdipapirmarkedet med tilretteleggere, juridiske rådgivere, investorer i Norge og internasjonalt og Oslo Børs er med dette vesentlige bidragsytere til omstillingen til en mer bærekraftig utvikling både her hjemme og internasjonalt.

Det grønne skiftet og utviklingen i bærekraftig retning er ønsket, både politisk og av folket, og det er åpenbart at det er behov for betydelig privat kapital, i tillegg til offentlig tilrettelegging og fødselshjelp, for å vri utviklingen i denne retningen. Vi er, slik sett, oppmuntret av den utviklingen vi ser i verdipapirmarkedet hittil i år.

Det er likevel verdt å minne om at investorene som har kommet med friske penger til de nye foretakene tar risiko. Flere av de foretakene som har hentet penger, og som nå kan handles på markedsplassen, er tidlig i utviklingsløpet sitt. Noen er uten inntekter, noen kan ha betydelige videre utviklingskostnader og konkurransen og kundebildet kan være uavklart. Det er slik finansmarkedet alltid har fungert; investorer stiller i perioder opp og tar risikoen for tap da de samtidig ser at sannsynligheten for at noen av disse foretakene kan være morgendagens store vinnere er til stede. Investorene har de seneste 20 årene lært at de bedriftene som er fremoverlente og er aggressive i sin utvikling ofte kan bli vinnerne.

Med et rentenivå nede rundt null, er mange investorer motiverte til å ta noe mer risiko. De behøver likevel ikke ta den risikoen som ligger i enkelte av de nye noteringene. Dette er noe de gjør bevisst og etter vurderinger. I kapitalinnhentingene er det relativt store og drevne investorer man henvender seg til. Minstetegningen er i nesten alle tilfelle på 100.000 euro, tilsvarende 1,2 millioner kroner, for å oppfylle kravene som stilles til tilretteleggerne i slike prosesser. Dette betyr at de investorene som er med i denne finansieringen er av en viss størrelse. Når aksjen deretter er mulig å handle på markedsplassen, er det fritt frem for alle investorer å kjøpe og selge.

Vi anbefaler selvfølgelig alle investorer å utvise forsiktighet og å ikke la seg rive med uten å gjøre nøye vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det er selvfølgelig også slik at det er fornuftig å diversifisere og ikke legge eggene i samme kurv.

I sum kan vi likevel si at øko-systemet rundt verdipapirmarkedet har levert et solid bidrag til omstilling i 2020. Markedet for risikokapital fungerer godt i Norge og spiller en avgjørende rolle i omstillingen og veksten i norsk næringsliv.

Sindre Støer, adm. direktør i Verdipapirforetakenes Forbund.