19 milliarder rikere, mens du spiste popcorn

Etter et kraftig børshopp onsdag var børsverdien av hele selskapet 260 milliarder dollar, eller utrolige 2.200 milliarder kroner. Karantenebestemmelser og sosial nedstengning har gitt gode tider for strømmegiganten.

Ved inngangen til fjoråret sto Netflix-aksjen i 350 dollar. Etter onsdagens kursfest var aksjen oppe i 580 dollar.

Gründeren Reed Hastings kan fornøyd konstatere at formuen i løpet av fjoråret økte fra 3,5 milliarder dollar til 5,8 milliarder dollar. Mens vi andre satt i sofaen og så på film i coronaens år, økte han formuen med 2,3 milliarder dollar, eller rundt 19 milliarder kroner.

I norske kroner skal Hastings være god for nesten 50 milliarder.

Ekstrem forvandling

Netflix nevnes ofte i samme slengen som Facebook, Google og Amazon. Men det ble slett ikke unnfanget som et heldigitalt selskap.

Hastings var teknologigründer i Pure Software. Utover på 1990-tallet ble selskapet først børsnotert og deretter solgt. Ideen til den første utgaven av Netflix snublet han over ved en tilfeldighet. En dag han ryddet skrivebordet oppdaget han en DVD-film som ikke var levert tilbake innen tidsfristen. Resultatet var et forsinkelsesgebyr.

I irritasjon så Hastings nærmere på videoutleiegiganten Blockbuster. Han fant ut at selskapets overskudd i stor grad stammet fra gebyrer. Hva slags forretningsmodell var det?

«En god historie» har Netflixs medgründer Marc Randolph kommentert overfor Forbes. Han avslører at Netflix i virkeligheten i større grad ble til gjennom systematisk idéutvikling.

Uansett, på slutten av 1990-tallet vokste utleiemodellen til Netflix frem. Kundene betalte en fast pris, og fikk tilsendt to-tre filmer i måneden i posten.

Men selskapet ble hardt rammet da IT-boblen sprakk i 2000. Plutselig fantes det ikke risikokapital til å finansiere veksten.

En morsom historie fra oppstarten forteller at Hastings høsten 2000 reiste til Dallas for å møte John Antioco, som var sjef i giganten Blockbuster. Han la et tilbud på bordet. Ville han kjøpe Netflix for 50 millioner dollar? Antioco mente gründeren var gal, ingen ville betale slike summer for en bedrift som sendte utleiefilmer i posten.

Det hører med til historien at Netflix-gründerne lo godt da Blockbuster senere søkte konkursbeskyttelse i 2010.

Som de fleste andre har Hastings opplevd store oppturer og store nedturer. På slutten av 2001 innså Hastings at han måtte sparke en tredjedel av de ansatte. En tøff øvelse, men i ettertid viste deg seg at dette var det beste som kunne skjedd. Netflix lot de minst motiverte gå. Igjen satt de mest motiverte, de med størst lidenskap. Det fikk fart på Netflix-historien og er grunnlaget for Reed Hastings' bok, som er anmeldt her:

Lønnsledende

Helt siden 2003 har Netflix konkurrert med giganter som Apple og Google om de råeste talentene i Silicon Valley. Netflix er kjent for å betale mest. Bonus eksisterer ikke. Hastings tror ikke på det. Han tror det utløser feil mekanismer.

Ted Sarandos, som i mange år har vært ansvarlig for innhold i Netflix, har med få ord forklart kulturen i selskapet. For mange år siden sto han med en vanskelig innkjøpsbeslutning. Skulle han bestille 60 eller 600 av en bestemt film. Han spurte Hastings, som brydd svarte at han ikke hadde tro på filmen og at de burde bestille færrest mulig. Men filmen ble en suksess og Hastings konfronterte Sarandos med hvorfor de ikke hadde flere filmer. Sarandos forklarte som det var, Hastings hadde jo sagt sin mening. Sarandos hadde lyttet.

– Ikke la meg sende selskapet ut over stupet, hadde Hastings svart.

Netflix-ansatte eier de gode beslutningene, men de eier også de dårlige.

Denne kulturen av ansvarlighet gjennomsyrer selskapet i dag, og har trolig ført til mengden av gode beslutninger som gjør at tjenesten nå har over 200 millioner abonnenter i 190 land. Strømmegiganten fikk 25 millioner nye abonnenter i første halvår i fjor, med god drahjelp av karantener og nedstenging av sosiale møteplasser.

Legg til 160 Emmy-nominasjoner, og du har et selskap som står igjen som vinneren av det teknologiske skiftet i underholdningsindustrien.

Og investorer kan angre på at de ikke kjøpte Netflix-aksjer for 80 cent i 2002.