Historien om REC-boblen i 2007 er svært aktuell i dag

Høsten 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore Nobels fredspris sammen med FNs klimapanel for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

I november samme år toppet aksjekursen ut i Renewable Energy Corp. (REC). Markedsverdien var 148,8 milliarder kroner, noe som gjorde selskapet til det tredje mest verdifulle på Oslo Børs. 

Solenergiselskapet produserte den gang alt som skal til for å lage solcellepaneler – fra silisium ved fabrikken i Moses Lake (som REC Silicon fortsatt eier i dag), til wafere, celler og paneler. 

Optimismen rundt selskapet og dets vekstpotensial var enorm. Politikere i flere store land hadde innført subsidier til solenergi, og Al Gores dokumentar om klimaet «En ubehagelig sannhet» ble sett av alle. 

REC ble priset til 323 ganger inntjeningen, ifølge børssidene i Finansavisen 10. november 2007.

Men vent nå litt...Du kan ikke se på inntjeningen i et slikt vekstselskap, og i hvert fall ikke bakover i tid! P/E var mer 40 til 60 på estimert inntjening i 2008, og selvfølgelig lavere og lavere for hvert år frem i tid. 

Dette var skyhøye multipler på den tiden. Prisen på penger var tross alt høy – og stigende. Norges Banks styringsrente var på 5 prosent og USA betalte over 4 prosents rente på tiårige statsobligasjoner. I dag er det som kjent meget annerledes.

Ved utgangen av 2007 var det ifølge Bloomberg 18 analytikere som dekket REC. 13 hadde kjøpsanbefaling, tre anbefalte «hold», og to analytikerne klarte ikke å regne hjem verdsettelsen. Goldman Sachs og Fondsfinans var de evige pessimistene, litt som DNB og Pareto er i Nel i dag. Pessimistene er definitivt i mindretall også i de andre av dagens børsnoterte selskaper som deltar i den kommende energirevolusjonen.

Oktober 2007, skrev Finansavisen:

«Det er ikke for sent å kaste seg på REC-karusellen mener Arctic Securities. Aksjen skal opp 55 prosent til 400 kroner».

I november toppet REC-aksjen ut på 306,50 kroner, verdsatt til 149 milliarder.

I desember 2007 ble REC-aksjen heftig diskutert i Finansavisens årlige «nyttårspanel». Mens Petter Goldenheim mente aksjen var en boble, var REC blant Jan Petter Sisseners utvalgte favoritter: 

«Sentimentaksje som kan regnes hjem hvor flow of money vil være en vesentlig driver», sa Sissener om REC.

Kjenner du deg igjen?

Dette er så likt man kommer dagens aksjemarked, der pengene flommer inn i ESG-aksjer.

Men det er ett selskap som ligner enda litt mer på REC enn de andre, og det er Nel. Nel-sjef Jon André Løkke, som den gang var IR-direktør i REC, var veldig opptatt å si at REC var forberedt på at kostnaden på solenergi skulle ned. Dette var positivt fordi solenergi ble mer konkurransedyktig og etterspørselen etter RECs produkter ville da stige. Så var det negativt fordi marginene ble tynnere, men REC skulle motvirke dette ved å kutte i kostnadene. Med RECs plan om å halvere produksjonskostnadene frem mot 2010, ville selskapets marginer faktisk bli enda bedre, ifølge mange analytikere.

På kapitalmarkedsdagen til Nel denne uken, lanserte Løkke et mål om å produsere grønt hydrogen til 1,5 dollar pr. kilo innen 2025. 

Kjenner du deg igjen?

I motsetning til Nel, tjente REC masse penger i 2007, og mens Nel er verdt 46 milliarder kroner i dag, var REC verdsatt til 148 milliarder på sitt meste. Men bortsett fra det, er historien nesten identisk. Derfor er det mest sannsynlige fremtidsscenarioet også identisk. Det er ingen grunn til at ikke hydrogenbransjen vil lide samme skjebne som produsentene i solbransjen. Man er kostnads- og teknologiledende til man ikke er det lenger. Fremtidig konkurranse blir knalltøff, og kanskje for tøff. 

Men akkurat nå er det god stemning på børsene, enda bedre stemning i vekstselskaper, og euforiske tilstander i grønne selskaper – omtrent som det var i 2007.