Partiet som har hatt 19 presidenter siden det ble stiftet i 1854, slites i dag mellom tradisjonelt konservative og ekstremt radikale krefter som ikke viker tilbake for å storme Kongressen og gripe makten ved kupp.
– Dette stikker så dypt og er så polariserende, og folk er så følelsesmessig engasjert, at jeg ikke vet hvordan det kan repareres. jeg vet ikke hvordan man kan bringe disse folkene sammen, sier den republikanske partistrategen Frank Luntz til NPR.
Mer splittet enn noensinne
– Biden er den virkelige vinneren, for opposisjonen hans er nå mer splittet enn noensinne, sier den republikanske partistrategen Alex Conant til The Guardian.
– 6. januar gikk startskuddet i krigen om Det republikanske partiets sjel etter Trump, sier Whit Ayers til Voice of America.
Han leder det republikanske meningsmålingsinstituttet North Star Opinion Research og mener splittelsen stikker svært dypt.
– Det er et populistisk element, og det er et regjerende element, og jeg tror at disse to gruppene nå vil kjempe om kontroll over hvilken retning partiet skal ta, sier Ayers.
QAnon
Konspirasjonstilhengere som for få år siden var en marginal gruppe innen partiet, er nå å finne i Kongressen etter at Marjorie Taylor Greene og Lauren Boebert ble valgt inn. Begge har offentlig støttet den ville QAnon-teorien.
Andre representanter har nektet å anerkjenne valgresultatet og med det avslørt udemokratiske holdninger, og skjellsordene har haglet mot partikollegaer som erkjente Trumps nederlag.
Splittelsen i partiet er ikke av ny dato og kom for dagen da Trump ble partiets presidentkandidat i 2016.
Krevende
Trumps uberegnelige lederstil, lettvinte omgang med sannheten og strøm av skjellsord rettet mot alle som gikk ham imot, også partifeller, har vært krevende å håndtere for partiledelsen.
Republikanerne i Kongressen har helt til det siste likevel stort sett sluttet lojalt opp om presidenten, men dette endret seg i løpet av Trumps siste uker i Det hvite hus.
Trumps påstand om at Joe Biden sikret seg over syv millioner flere stemmer ved hjelp av juks, ble etter hvert vanskelig å forsvare for mange republikanere.
Én etter én tok kongressrepresentanter avstand fra påstandene, og selv Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, gratulerte i midten av desember Biden med seieren.
McConnell advarte
McConnell, som i fire år har vært en trofast støttespiller for Trump, advarte samtidig sine partifeller mot å sabotere den formelle bekreftelsen av Bidens seier.
To uker senere ba han også Kongressen om å overkjøre vetoet Trump hadde nedlagt mot forsvarsbudsjettet, noe de gjorde.
– Et skammelig eksempel på feighet, raste Trump da dette nederlaget var et faktum.
Fanatiske
Da de folkevalgte med visepresident Mike Pence i spissen formelt skulle utrope Biden til valgets vinner 6. januar, samlet Trump tusenvis av tilhengere i Washington og oppfordret dem til å gå mot Kongressen.
Det som deretter skjedde, sjokkerte en hel verden. Fanatiske Trump-tilhengere stormet bygningen, ropte slagord som «Heng Mike Pence» og tvang livredde representanter til å gjemme seg under skrivebord og barrikadere seg på kontor.
Fem mennesker måtte bøte med livet under stormingen, og selv ihuga Trump-tilhengere mente at Trump hadde gått for langt.
Nederlag
Samme dag ble det klart at Republikanerne hadde lidd nederlag under omvalget i Georgia, der de mistet begge sine to representanter og dermed også flertallet i Senatet.
Trumps hissige retorikk og udokumenterte påstander om valgfusk bidro i mange republikaneres øyne også til dette.
Da Representantenes hus, der Demokratene er i flertall, 13. januar vedtok å stille Trump for riksrett, var det likevel bare ti republikanere som stemte for.
Dersom Trump skal bli funnet skyldig, må 17 av partiets 50 representanter i Senatet stemme sammen med Demokratene. Selv om det ikke er umulig, regnes det som lite sannsynlig.
Belastning
Flere av republikanernes strateger mener nå at partiet bør ta farvel med Trump , som i deres øyne har blitt en belastning.
Meningsmålinger viser at Trump gjennom sine fire år som president har hatt lavere tilslutning enn noen annen president , men han har likevel utvilsomt millioner av tilhengere. Det må partiet ta hensyn til.
At flere av Republikanernes pengesterke bidragsytere truer med å kutte støtten dersom Trump forblir partiets frontfigur, trekker i motsatt retning.
Store konsern som AT & T, Nike, Comcast, Dow, Marriott, Walmart og Verizon truet alt for flere uker siden med å kutte pengebidragene til republikanere som stemte for å underkjenne valgresultatene i Arizona og Pennsylvania, slik Trump ønsket. Dette var trolig en vekker for flere i partiet.
Frykter 2022
Mitch McConnell er ifølge partikilder blant dem som ønsker å gi Trump på båten, og det samme gjør Liz Cheney, også hun blant de mest innflytelsesrike i partiet.
Begge frykter et katastrofalt mellomvalg i 2022, samt en enda større katastrofe dersom Trump lykkes med å bli partiets presidentkandidat i 2024.
Det samme gjør senator Lindsey Graham, som etter stormingen av Kongressen slo fast at «nok er nok» , og en gruppe på nærmere 100 fremadstormende unge republikanere som denne uken skrev brev til partiledelsen med krav om kursendring.
– For landets skyld og partiets framtid må disse radikale elementene fjernes, skriver de, med henvisning til Trump, hans fanatiske tilhengere og støttespillere i Kongressen.
– Alle som forsøker å flørte med disse kreftene for å oppnå politisk vinning, gir stygge og voldelige krefter en stemme i partiet, skriver de videre.
Dilemma
Mens Cheney åpent støttet å stille Trump for riksrett , var flere av presidentens tidligere støttespillere i Kongressen vært tause den siste uken.
Blant dem er senatorene Ted Cruz og Josh Hawley. Begge har fått krass kritikk etter stormingen.
Cruz forsøkte selv å bli partiets presidentkandidat i 2016, men ble danket ut av Trump som kalte ham «løgner». Siden har han sluttet opp om Trump, men har trolig fortsatt presidentambisjoner.
For å lykkes må Cruz imidlertid utmanøvrere Trump, men uten å støte fra seg de mange tilhengerne hans. Dette er i bunn og grunn også Det republikanske partiets store dilemma.
