Hver morgen reiser normalt tusenvis av mennesker til kontoret, og hver ettermiddag skal de samme menneskene hjem. Veisystemer og kollektivtransport er dimensjonert for å kunne håndtere disse rushtidstoppene. Samfunnsøkonomisk gir det en dårlig effektivitet med store investeringer, høye driftskostnader og en lav utnyttelsesgrad.
En kontorbygning har enda dårligere utnyttelsesgrad. Funksjonstiden er normalt kun fem dager i uken mellom klokken 7 og 17. Dessuten står 45 prosent av kontorplassene i konstant ledige på grunn av møter, seminarer og annet fravær.
Sammenhengen mellom behovet for kontorbygninger og kapasitet i veisystemer og kollektivtransport er helt åpenbar.
Hjemmekontoret blir mer tilrettelagt for saksbehandling, og vil være en viktig nøkkel for fleksibilitet
Kontoret har tradisjonelt dekket behovet for effektiv produktivitet, kontroll, samarbeid, kommunikasjon og sosialisering. Effektiv produksjon og saksbehandling løses i den nye normalen, hovedsakelig, på en digital plattform. Behovet for sosialisering, kommunikasjon, samarbeid, kontroll, styring og ledelse blir utfordret av den nye normalen.
Vi trenger en ny plattform for samhandling som redefinerer standarder og modeller som øker vår trivsel, konkurransekraft og effektivitet. Kontorbygningen vil nok fortsatt være en viktig arena, men mer i retning av et sted tilpasset for samarbeid, innovasjon og sosialisering. Hjemmekontoret blir mer tilrettelagt for saksbehandling, og vil være en viktig nøkkel for fleksibilitet.
Gunhild Bøgseth
Daglig leder og partner i Gjeslingan
Hans Edvardsen
Partner i Gjeslingan
