<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 28. jan. 2021 kl. 18.00
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 679 ord
STRENGT: I EU stilles det nå som krav at boliger må ha energimerke A for å kunne defineres som bærekraftig. Under 1 prosent av boligene i Norge kvalifiserer for dette kravet, skriver artikkelforfatterne. Her fra Tjuvholmen i Oslo. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

EUs taksonomi straffer det norske boligmarkedet

EUs foreslåtte eiendomskriterier kan føre til forverrede finansieringsvilkår for norske boligbyggere, advarer Agathe Schjetlein og Line Asker i Finans Norge.

Norske boliger straffes hardt i EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter. I EU stilles det nå som krav at boliger må ha energimerke A for å kunne defineres som bærekraftig. Under 1 prosent av boligene i Norge kvalifiserer for dette kravet, noe som kan skape store utfordringer for det norske eiendoms- og obligasjonsmarkedet uten tilpasninger i regelverket.

Agathe Schjetlein. Foto: Finans Norge

Med EUs klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter, også kjent som taksonomien, introduseres det nå et sett med kriterier for å bestemme hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig. Taksonomien er et viktig verktøy for å fremskynde det grønne skiftet i Europa, og vil blant annet gjøre det lettere for investorer å skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige investeringer. Norsk finansnæring ønsker å bidra til det grønne skiftet, og er svært positiv til EUs arbeid med bærekraftig finans.

Line Asker. Foto: Finans Norge

Utviklingen av taksonomien er nå i sluttfasen, og deler av regelverket trer i kraft i EU allerede i slutten av året. I det siste utkastet av regelverket er det foreslått at kun eksisterende boliger og næringsbygg som har et energimerke A vil defineres som «grønne», noe som vil omfatte en svært liten andel av norske boliger.

Det er imidlertid store forskjeller i energimerkeskalaen i ulike land. Forskjellene skyldes i hovedsak ulike prinsipper for energimerkeklassifisering, hvor noen land, slik som Norge og Sverige, har konservative kriterier, mens andre land har mindre strenge kriterier. Disse forskjellene skyldes i hovedsak utforming av energimerkeordningene, hvor ulike beregningsmetoder legges til grunn.

EUs taksonomi

 
  • Felles europeisk klassifiseringssystem som bestemmer hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige.
  • For å kunne anses som bærekraftig, må en økonomisk aktivitet bidra til ett eller flere av EUs miljømål:

* Begrensning av klimaendringer

* Klimatilpasning

* Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser

* Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning

* Forebygging og kontroll av forurensning

* Beskyttelse av sunne økosystemer

  • Store deler av regelverket trer i kraft i EU 31. desember i år. Regelverket er EØS-relevant, og skal implementeres i norsk lov. Norsk implementeringsdato er fortsatt uvisst.
Kilde: Finans Norge

Norske boliglån finansieres i hovedsak av bankinnskudd og såkalte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). De siste årene har en økende andel av disse vært såkalte grønne OMF-er, med sikkerhet i grønne boliger. Investorappetitten for disse instrumentene har vært god, og markedet er velfungerende.

Grønne obligasjoner er et viktig verktøy for å drive den grønne omstillingen, fordi disse ofte oppnår rimeligere finansieringsbetingelser. Denne grønne «rabatten» ventes å øke, og vil gi incentiver for både selskaper og boligeiere å bevege seg i en grønnere retning.

Med de kriteriene som nå foreslås, vil taksonomien innebære en markant reduksjon i volumet av kvalifiserte grønne boliger og tilknyttede grønne OMF-er sammenlignet med i dag

I det grønne obligasjonsmarkedet er dagens praksis i Norge at de 15 prosent mest energieffektive boligene klassifiseres som grønne. Det er i tråd med internasjonalt godkjente prinsipper for grønne obligasjoner, og er også det som ble foreslått av en teknisk ekspertgruppe i tidligere utkast til taksonomien. Rasjonalet for 15-prosentsgrensen er at den sikrer like regler i alle land − i motsetning til energimerkeordninger, som varierer betydelig.

Med de kriteriene som nå foreslås, vil taksonomien innebære en markant reduksjon i volumet av kvalifiserte grønne boliger og tilknyttede grønne OMF-er sammenlignet med i dag. Vi er bekymret for at volumet vil være så begrenset at utstedelse av grønne obligasjoner etter EUs taksonomikriterier ikke vil være et relevant alternativ for utstedere av norske grønne OMF-er. Dette vil få negative konsekvenser både for OMF-utstedere og finansieringen av det norske eiendomsmarkedet.

EUs foreslåtte eiendomskriterier har møtt massiv motstand fra en rekke hold, blant annet fra flere medlemsland, interesseorganisasjoner og EUs «Sustainable Finance Platform», som er en bredt sammensatt ekspertgruppe. Forhåpentligvis får vi en nødvendig revisjon av kriteriene som resulterer i at det opprinnelige forslaget fra den tekniske ekspertgruppen vedtas. Vi trenger mer grønn finansiering innenfor eiendomssektoren for å bidra til grønn omstilling, ikke mindre.

Agathe Schjetlein

Direktør for bærekraft i Finans Norge

Line Asker

Fagdirektør for bærekraftig finans i Finans Norge