<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. feb. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 489 ord
GIKK GALT: Grindgut-dommen satte pekefingeren på mange av de klassiske vanskelighetene som partene i avtaler om IKT-prosjekter ofte havner i, skriver Andreas Wahl og Kristin Haram Førde i Bull & Co. Illustrasjonsfoto: Finansavisen

Bedre kontraktsprosesser i 2021

Det er på tide å tenke gjennom kontraktsprosessene, og se hvordan risiko kan reduseres og lønnsomhet økes, skriver Bull-partnerne Kristin H. Førde og Andreas Wahl.

Hvorfor er det slik at mange IKT-prosjekter går galt? Hvorfor ender kunde og leverandør så ofte opp med å krangle om både innhold av kontrakt, mangler og forsinkelser? Vi som til daglig bistår våre klienter med utforming og forhandling av slike kontrakter, ser at de samme problemstillingene går igjen. Våre klienter bruker mye tid på å inngå kontrakter, men de samme elementene skaper stadig vansker for gjennomføring av leveransene og utføring av forpliktelsene under kontrakten. Kanskje er starten på det nye året tidspunktet for å oppsummere og tenke gjennom kontraktsprosessene, og se hvordan risiko kan reduseres og lønnsomhet økes.

I starten av 2020 falt Grindgut-dommen i Oslo tingrett. Den satte pekefingeren på mange av de klassiske vanskelighetene som partene i avtaler om IKT-prosjekter ofte havner i

I starten av 2020 falt Grindgut-dommen i Oslo tingrett. Den satte pekefingeren på mange av de klassiske vanskelighetene som partene i avtaler om IKT-prosjekter ofte havner i: uklarhet om partenes roller og innholdet av partenes forpliktelser, uklare krav til partene, manglende balanse mellom partenes risiko, manglende innfrielse og for detaljerte krav, for høy involvering fra kundens side, ulikt fokus og forskjellig prioritering på partenes side og så videre. Saken viste hvordan partene både kan formulere og tolke avtalen illojalt til fordel for seg selv og slik forrykke enhver balanse mellom partene, som igjen fører til en ond sirkel der begge parter mislykkes.

Kristin Haram Førde. Foto: Bull & Co Advokatfirma

I en virksomhet er kontrakter gjerne et verktøy for å tjene penger eller oppnå andre goder. Ofte fremstilles en god kontrakt som et dokument med et innhold som i størst mulig grad sikrer ens egne interesser; les en god kontrakt er en overenskomst som i størst mulig grad tilgodeser en selv.

Andreas Wahl. Foto: Bull & Co Advokatfirma

Dette er selvfølgelig riktig et godt stykke på vei, men det er andre hensyn som er viktige:

  • Forventningsavklaring for kontraktens parter øker sannsynligheten for en vellykket gjennomføring
  • Klare funksjonelle krav og gode tidsfrister for å nå leveransen, øker sjansen for å lykkes
  • God informasjon og åpenhet fra begge parters side sikrer forutsigbarhet og fremdrift
  • Transaksjonskostnadene blir lavere om kontrakten er forståelig og noenlunde balansert
  • En forståelig og balansert kontrakt er også lettere å enes om og gir lavere transaksjonskostnader
  • Dersom begge parter opplever at deres interesser er tilgodesett i rimelig utstrekning og blir sett av den annen part, gir det bedre grobunn for langsiktige forretningsrelasjoner
  • Kontraktens mekanismer må vurderes i forhold til andre risikoområder, for eksempel finansiell risiko, teknisk risiko, risiko representert ved underleverandører og så videre

Kontrakten fungerer ikke i et vakuum. Både egne selgere og de prosjektlederne som «overtar» den ferdigforhandlede kontrakten må forstå hva kontrakten innebærer, og interne fullmakter og rutiner må understøtte kontrakten og leveransen. Kontraktens funksjon oppfylles ikke dersom egne ansatte ikke har et bevisst forhold til hva kontraktens innhold betyr og mekanismene den definerer.

Andreas Wahl 

Partner i Bull & Co Advokatfirma

Kristin Haram Førde

Partner i Bull & Co Advokatfirma