Torsdag signerte Aker Horizons, Yara og Statkraft en intensjonsavtale om Europas første storskala industrisatsing i grønn hydrogen og grønn ammoniakk.
Ifølge selskapene kan prosjektet bli et av de største klimatiltakene i norsk industrihistorie.
– Dette er et helt unikt prosjekt og et kvantesprang når det gjelder grønn vekst. Vi mener Norge med dette kan ta en lederposisjon, sa konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara da han presenterte de nye planene sammen med Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen og Aker-sjef Øyvind Eriksen.
– Den nærmeste parallellen vi kommer er Ekofisk-feltet og hva det har betydd for olje- og gassindustrien, legger Eriksen til.
For Kjell Inge Røkkes Aker blir dette det første, store startskuddet for satsingen på hydrogen.
– Aker har investert mye innen grønn energi og teknologi i Aker Horizons. Samarbeidet med Yara og Statkraft er en bærebjelke for vår satsning på Aker Clean Hydrogen, sier Eriksen, som fredag skal legge frem sistnevntes planer for fremtiden.
Planene skapte hverken jubel eller sur stemning i aksjemarkedet. Torsdag ettermiddag var både Yara- og Aker Horizons-aksjen svakt ned.
Drivstoff til skip
Det var på en ESG-konferanse i begynnelsen av desember at Yara lanserte sine planer om full elektrifisering av fabrikken på Herøya i Porsgrunn, og det er dette som blir utgangspunktet for satsingen for de tre selskapene.
Fabrikken har infrastrukturen som skal til, og en ombygging vil være både raskere og rimeligere enn å bygge nytt. Yara, Statkraft og Aker Horizons vil eie anleggene sammen, med en tredjedel hver.
Produksjonen vil skje ved å bruke strøm fra vann- eller vindkraft til hydrolyse av vann og videre til ammoniakk. Ifølge partene vil satsingen kunne fjerne 800 tonn CO2 årlig, noe som vil kreve 450 megawatt (MW) med kraft, tilsvarende et gjennomsnittlig stort prosessanlegg.
– Vi ender opp med fossilfri ammoniakk som kan brukes til skips-«fuel», gjødsel og andre næringer, sier Tønnesen i Statkraft.
– Det unike med ammoniakk som drivstoff er at det er lettere og mer energieffektivt å oppbevare og transportere enn hydrogen, sier Yaras Holsether.
Hydrogen krever hele syv ganger mer plass enn konvensjonelt drivstoff, mye på grunn av utstyret som trengs for å håndtere gass som kjøles ned til minus 250 grader.
– Forenklet sagt, trenger man et ekstra skip oppå skipet for å få plass til drivstoffet, sa ABG-analytiker Dennis Anghelopoulos til Finansavisen i fjor høst.
Det vil ta noen år før det første skipet seiler rundt med «grønt drivstoff» fra de norske tungvekternes nye satsing.
– Vi ser for oss at vi i løpet av fem–syv år skal være ferdige med prosjektet. Vi har også en mindre pilot gående, så i mindre mengder vil det være klart tidligere, sier Holsether.
Ser på utvidelser
Herøya vil imidlertid bare være starten på noe som er planlagt å bli større, ifølge samarbeidspartnerne.
– Vi ser på markedet for dette. Ved et gjennombrudd innen skipsfart vil det være et behov som overstiger den kapasiteten vi nå bygger ut, sier Tønnesen i Statkraft.
De tre ser allerede på potensialet for en fremtidig grønn ammoniakkproduksjon ved Yaras Glomfjord-anlegg i Nord-Norge, i tillegg til andre steder.
Satsingen vil i seg selv skape arbeidsplasser, men håpet er at det skal favne bredere og at resten av industri-Norge vil gripe mulighetene som ligger i denne utviklingen.
– Aker Horizons opplever allerede en enorm interesse for grønn hydrogen og jobber med mange prosjekter over hele verden. Vår ambisjon er å bygge kapasitet, kompetanse og teknologi i hjemmemarkedet, for å realisere muligheter langt utover Norges grenser, sier Eriksen.
– Må få markedet på plass
Kraft utgjør to tredjedeler av kostnaden med å utvikle grønn hydrogen. I tillegg kommer kostnader for å gjøre det om til ammoniakk. Tønnesen peker på at Norge har fornybar strøm til en relativ lavt kostnad sammenlignet med mange andre land. I tillegg hjelper det at prosjektet er stort.
– Kostnadene ved å produsere ammoniakk er høyere med fornybar energi enn med fossil energi. Dette prosjektet er stort i forhold til den installerte kapasiteten i dag – fem ganger større enn det som ble installert i hele fjor – så skalafordeler gjør at vi får kostnadene ned, sier Statkraft-sjefen.
– Det viktigste er å få markedet på plass – å prise produktet riktig slik at vi blir konkurransedyktige sammenlignet med tradisjonell skipsdrivstoff. Hvis verden skal drive med utslippsfri gjødsel og shipping må markedsmekanismene på plass.
Yara-sjefen peker imidlertid på at myndighetene må spille en avgjørende rolle.
– Grønt hydrogen er dyrere enn grått hydrogen. Som det er med sol og vind, så må overgangsordninger på plass, sier Holsether.