Laksefest i Kina og Italia

Norge eksporterte sjømat for 8,7 milliarder kroner i februar. Det er et verdifall på 482 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Dermed fortsetter trenden fra januar med en fallende sjømateksport.

– Til tross for at sjømatmarkedene fortsatt er sterkt preget av coronapandemien, er verdien av sjømateksporten i februar den nest høyeste februarmåneden noensinne. Det skyldes blant annet at det eksporteres rekordhøye volumer av enkeltarter, sier Renate Larsen, adm. direktør i Norges sjømatråd.

EKSPORTTALLENE FØLGER PANDEMIEN: Renate Larsen, adm. direktør i Norges Sjømatråd, har meldt om milliardras og bedringer for sjømateksporten det seneste året – i takt med svingningene i coronapandemien. Foto: Eivind Yggeseth

Laksevekst til Kina og Italia

Norge eksporterte 95.600 tonn laks til en verdi av 5,4 milliarder kroner i februar. Volumet økte med 20 prosent, men lav laksepris sendte verdien ned med 306 millioner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor.

De største markedene for norsk laks i vintermåneden var Polen, Frankrike og USA, men eksportverdiene ble barbert med henholdsvis 3, 23 og 15 prosent i februar.  

Kina og Italia utmerker seg imidlertid med sterkest verdivekst i februar, ettersom landene var tidligst og hardest rammet av coronapandemien, opplyser sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Til Kina hoppet verdiveksten med 476 prosent, til 159 millioner kroner i februar, mens volumet økte med 729 prosent.

– Til Kina har vi tatt markedsandeler fra Chile, som har hatt utfordringer med flyfrakt for fersk laks, sier Aandahl.

I Europa var Italia hardest rammet tidlig i pandemien, men landet var ikke stengt ned i februar i fjor, slik som Kina. Likevel økte verdiveksten for laks til Italia med 3 prosent, til 284 millioner kroner i februar, mens volumet vokste med 38 prosent. 

USIKKERHET I ITALIA: Trym Eidem Gundersen, Sjømatrådets fiskeriutsending i Italia, opplyser at pandemien fremdeles skaper utsikkerhet for lakseeksporten. Her fra hjemmekontor i Norge. Foto: Trym Eidem Gundersen

Restriksjonene avgjør

Norges sjømatråds utsending til Italia, Trym Eidem Gundersen, opplyser at det økte laksesalget er et resultat av at flere regioner fikk lettelser i coronarestriksjonene i februar.

– Med portforbudet opphevet handler folk oftere sushi i butikk. Lettelsene gir også restaurantene mulighet til å holde åpent frem til klokken 18.00. Dessverre har det kommet nye restriksjoner nå som kan få etterspørselen vil svinge fremover, sier Gundersen.

Victoria Braathen, Sjømatrådets utsending til Kina, sier at årets to første måneder i Kina betyr høytid og ferietid, med høyere etterspørsel etter laks.

– Kineserne slår på stortromma når det gjelder å tilberede gode måltider under kinesisk nyttår, og mange foretrekker norsk laks. Veksthoppet i februar må også sees i lys av at kinesisk nyttår i fjor ble feiret to uker tidligere, og at coronapandemien for alvor traff Kina i februar i fjor. 

Les også

Milliardras for lakseeksporten

Variert sjømateksport

I februar falt eksportverdien for de fleste arter med unntak av kongekrabbe og sild, sammenlignet mot den rekordsterke februarmåneden i 2020. Larsen peker på høyere laksepriser i fjor som hovedgrunn til verdifallet i februar i år.

– I fjor var det historisk sett høye priser for laks og torsk, og det var før pandemien slo til og reduserte omsetningen av sjømat til hoteller og restauranter globalt. Det er fremdeles knyttet stor usikkerhet til eksportutviklingen fremover for enkeltarter.

Det ble igjen en sterk måned for kongekrabben. Selv om volumene ikke kan måle seg med laks, økte eksportverdien av norsk kongekrabbe med 101 prosent – til 82 millioner kroner.

Det ble også en sterk måned for silden, som hadde en verdivekst på 48 prosent og passerte en halv milliard kroner i eksportverdi i februar.

Like bra gikk det ikke for ørreten, klippfisk, saltfisk, tørrfisk, makrell og reker, som alle fikk verdifall i februar.